Bakgrunnsinformasjon

Bakgrunnsinformasjon til religions- og livssynslærere på ungdomstrinnet og i den videregående skole. 

Denne ressurspermen har fått tittelen «Livssynsåpenhet i klasserommet». Livssynsåpenhet er et sentralt begrep innenfor offentlig tros- og livssynspolitikk i Norge. 

Skolen er en unik arena

Skolen generelt og religionsfaget spesielt er unike i denne sammenheng fordi de samler barn og unge fra alle tros- og livssynssamfunn i Norge, inklusiv de som ikke har et spesielt livssyn. Elevene representerer på denne måten nettopp det mangfoldet vi ønsker å skape en større åpenhet omkring. Religions- og livssynsfaget i grunnskolen har vært utsatt for mye debatt inklusiv rettsaker både nasjonalt og internasjonalt siden det ble etablert først under navnet KRL-faget i 1997, senere under navnet RLE i 2008. Da den Europeiske menneskerettighetsdomstolen kom med den siste uttalelsen i denne saken, sa daværende kunnskapminister Øystein Djupedal følgende:

Intensjonene med et religions- og livssynsfag er at det skal være åpent, bidra til innsikt, respekt og dialog på tvers av tros- og livssynsgrenser samt fremme forståelse og toleranse i religiøse og moralske spørsmål. – Dette er ikke minst viktig i vår tid med mange konflikter med underliggende religiøse begrunnelser. En forutsetning for å lykkes med dette er at elevene så langt som mulig deltar i en samlet undervisning. Derfor må faget ikke være forkynnende, men gi likeverdig kunnskap om de ulike religioner og livssyn (…) (Kunnskapdepartementet 2007; NOU 2013:1:56).

Dette utsagnet støtter også opp under den siste utredningen over norsk tros- og livssynspolitikk der skolen og religions- og livssynsfaget fremholdes som viktige aktører for å skape et livssynsåpent samfunn (NOU 2013:1:56). 

Intolerante religiøse?

Livssynsåpenhet og gjensidig respekt er viktige verdier som det fremdeles må jobbes konstruktivt med i vårt samfunn. En undersøkelse om holdninger til religioner i Norge, viser at opp mot 80% oppfatter religioner som en større kilde til konflikt enn fred og videre at 75% oppfatter mennesker med en sterk religiøs tro som intolerante overfor andre (1). Dette bildet er forståelig hvis den eneste kjennskap en har til religioner er gjennom media og nyhetsoppslag om religiøse grupperinger som utøver vold. Men de som kjenner ulike religioner- og livssyn vet at de fleste troende ikke opplever sin tro som kilde til konflikt, men heller som en meningsbærende dimensjon i livsforståelsen. Dette understøtter at det fremdeles er et behov i samfunnet for å motvirke fordommer og fiendebilder mot troende (PDF fra HL-senteret). 

Hva er livssyn?

Tittelen på ressurspermen «Livssynsåpenhet i klasserommet» oppfordrer til en avklaring av hva som ligger i begrepet livssyn. I denne sammenheng tar vi utgangspunkt i livssynsforskeren Per Magne Aadnanes sin definisjon av livssyn utfra fem perspektiv (2):

  1. Innhaldet i eit livssyn er synsmåtar og oppfatningar i tilknyting til såkalla livsspørsmål
  2. Etter innhaldet kan dei fleste synsmåtane i eit livssyn plasserast under kategoriane røyndomsoppfatning, menneskesyn og verdioppfatning
  3. For den enkelte har livssynet nær samanheng med og verknad på grunnleggjande kjensler, holdningar og vurderingar. Livssynet medfører altså engasjement
  4. Synsmåtar av livssynskarakter inngår som moment både i religionar og i slike ideologiar som inkluderer eit heilskapssyn på tilværet
  5. Ordet «livssyn» kan brukast både om individets personlege synsmåtar omkring livsspørsmåla og om tradisjonar og trendar av slike synsmåtar 

På denne måten blir livssyn et begrep som handler om menneskets forståelse av virkeligheten og menneskets plass innenfor denne. Denne forståelsen danner videre grunnlag for etikken. Det finnes mange ulike livssyn – både religiøse og ikke-religiøse. Det er også kjent for oss i dag at mange nordmenn (og vestlig for øvrig) ikke har et tydelig livssyn, men likevel er interessert i eksistensielle spørsmål (Se intervju fra forskning.no her).

Unges livssynsutvikling

Å arbeide med unge og livsynsåpenhet krever selvfølgelig en sensitivitet og varsomhet for ikke å overstyre ungdommens egen livssynsmessige utvikling eller foreldrenes rett til oppdragelse av barna i sin tro eller sitt livssyn. RLE-læreren Ingjerd Ottesen Skaatan uttrykker denne bekymringen godt i sin redegjørelse av et dialogprosjekt i klasserommet blant 8. klassinger og sine egne refleksjoner over en teoretisk tilnærming som anbefaler å bruke elevenes egne religiøse erfaringer som bakteppe når de skal forholde seg til nye religioner og trosretninger:

Hva når de ikke har slik erfaring eller gir uttrykk for at de er totalt likegyldige? Dessuten har mange norske elever dårlige kunnskaper om kristendom. Er de overhodet ikke opptatt av det, eller mangler de arenaer for å snakke om dette? Hvor skal de gjøre det? Hjemme? I vennegjengen? Neppe. Skolen er kanskje den eneste arenaen hvor disse emnene tas opp.

Varhet og tilpassing

Identitet begrunnet ut fra religion eller livssyn er et vanskelig felt å begi seg inn på. Det må vises varsomhet, og man må være veldig bevisst på at man ikke går ut over skolens mandat og beveger seg inn på elevenes private områder (3).

Denne varheten og individuelle tilpassingen som bør prege en god undervisning bør ligge til grunn i arbeid med ungdom og livssynsåpenhet. Ressurspermen bør også brukes utfra den grunnholdningen og videre tilpasses den enkelte klasse.

Livssynsåpenhet er et omfattende og ambisiøst ord som krever mange tiltak fra ulike hold i samfunnet (4). I vår sammenheng vil vi trekke frem tre innfallsvinkler som sammen støtter opp om mer åpenhet i klasserommet. Den første innfallsvinkelen fokuserer på hvordan vi kan gi rom for trygghet og åpenhet omkring livssynsspørsmål blant ungdom og slik hindre at religion- og livssynstilhørighet blir kamuflert i skolesammenheng. Den andre innfallsvinkelen ser på dialog som en metode og holdning i skolesammenheng og spesielt i religions- og livssynsfaget. Den tredje innfallsvinkelen er hvordan unge kan bli kjent med det lokale livssynsmangfoldet og det samarbeidet som finnes mellom dem i deres nærmiljø. Hver innfallsvinkel presenterer fire ulike undervisningsopplegg i hvert sitt kapitel.

Det livssynsåpne samfunn

NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn. – En helhetlig tros- og livssynspolitikk er en offentlig utredning av et utvalg som ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 25. juni 2010. De avga utredningen til Kulturdepartementet 7. januar 2013:

Utvalget er i mandatet bedt om å foreta en gjennomgang av statens tros- og livssynspolitikk og fremme forslag som kan bidra til å skape en mer helhetlig politikk på feltet. I dette arbeidet skulle utvalget ta som utgangspunkt at statens fremste oppgave i tros- og livssynspolitikken er å sikre og beskytte tros- og livssynsfriheten, slik denne er forankret i internasjonale konvensjoner og nasjonal rett. Utvalget skulle også legge til grunn at staten fortsatt skal føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk, innenfor rammene av sentrale prinsipper i det norske samfunnet som demokrati, rettsstat og menneskerettighetene (NOU 2013:1).

Utvalget har en solid faglig bredde i spørsmål tilknyttet tros- og livssynspolitikk (NOU 2013:1:28), samtidig som de har arbeidet i dialog med andre tros- og livssynssamfunn og andre aktuelle aktører i samfunnet (NOU 2013:1:32). 

Temaer i utredningen

Utredningen er delt opp i seks tema. Det første teamet er en redegjørelse for utredningens mandat og arbeid. Del to gir en historisk bakgrunn over religion og livssyn i Norge og deres stilling i samfunnet. Den tredje delen redegjør for prinsipper for tros- og livssynspolitikk med fokus på menneskerettighetene. Del fire trekker frem praktiseringen av tro og livssyn i det norske samfunnet. I denne sammenheng trekkes elleve saker frem:

  1. Tro og livssyn i det offentlige rom,
  2. Normativt mangfold knyttet til tro og livssyn
  3. Plagg og symboler
  4. Livssynsåpne seremonirom
  5. Tros- og livssynstjeneste i offentlige institusjoner
  6. Helligdagsregler og annen fri til utøvelse av tro og livssyn
  7. Offentligrettslige funksjoner – tros og livssynssamfunnenes vigselsmyndighet
  8. Gravferdsforvaltning
  9. Barns interesser og rettigheter
  10. Avveininger i forholdet mellom religionsfrihet og andre rettigheter og interesser
  11. Konfliktløsnings på tros- og livssynsfeltet – Prinsipper og dialog

Disse sakene er med på å gi en oversikt over hvordan religion og livssyn berører flere praktiske felt i samfunnet. Den femte delen omhandler offentlig økonomisk støtte til tros- og livssynssamfunnene. Utredningen avsluttes med forslag til endring i den sjette delen: Et samordnet regelverk for tros- og livssynssamfunn. Utredningen gir et godt innblikk i de mange områder i samfunnet der tro og livssyn har betydning.

Kilder: 

NOU 2013:1- "Det livssynsåpne samfunn - En helhetlig tros- og livssynspolitikk"

1) Døving, Cora Alex og Thorbjønsrud, Brit (red.): Religiøse ledere. Makt og avmakt i norske trossamfunn. Universitetsforlaget: 2012:7. 

2) Aadnanes, Per Magne: Livssyn, Universitetsforlaget, 2003: 19-20.

3) Skaatan, Ingjerd Ottesen: "Du vil bare ha oss til å mene det samme som deg! - Små og store spørsmål i klasserommet", i Skeie, Geir (red): Religionsundervisning og mangfold. Rom for læring i religion, livssyn og etikk. Universitetsforlaget, 2010:46.

4) Ibid.

Tilbakemeldinger? Spørsmål?

Gi oss gjerne en tilbakemelding på hvordan ressurspermen fungerer.

Eller ta kontakt hvis du har spørsmål til materiellet.

Send en e-post til:

Yvonne Margaretha Wang

yvonne@kirkeligdialogsenter.no

Kirkelig dialogsenter Bergen

Bottom