En by på et fjell kan ikke skjules...

Samarbeid mellom Fjell menighet og Minhaj Ul Quran i Drammen.

Julaften søker mange flere enn vanlig til Fjell kirke. Gjennomsnittsbesøket på gudstjenestene er ca. 40, men på julaften er vi fire ganger så mange. Noen av dem kommer fra moskéen for å ønske menigheten god jul og for å være med på gudstjenesten som markerer Jesu fødsel. Det er veldig hyggelig men skaper også en viss uro hos noen. ”Kirken er ”vår” og muslimene burde holde seg for seg selv. Skal de ta over her også?”, murrer det i bakhodet på noen.

Vi kjenner oss igjen i denne usikkerheten, de aller fleste av oss. Det som er fremmed skaper usikkerhet. På tross av at de første innvandrerne fra Tyrkia og Pakistan kom til Drammen for snart 40 år siden, er det ikke så veldig mye kontakt mellom de ulike gruppene. En møtes på skolen i foreldremøter og andre arrangement, men ellers er det ikke så mange arenaer å treffes på. De siste årene har det kommet til en sterkere religiøs dimensjon. Med det mener jeg at innvandrere som tidligere ”bare” ble spurt om opprinnelsesland, stadig større grad også blir spurt om religiøs tilhørighet. ”Muslim” har blitt en slags hovedkategori som er mer aktuelt framtredende enn etnisk og språklig/kulturell bakgrunn. Krigene i Irak og Afghanistan, angrepene i New York 2001 og London 2007 og annen islamistisk begrunnet terror, virker på folk. En interessant eksempel kan være en internasjonal undersøkelse i 2009 som ville undersøke om folk i 10 ulike land verden var redde for klimatrusselen. Resultatet var ganske påfallende: Klimatrusselen lå langt nede på lista mens frykten for ”muslimene” lå helt øverst i vårt land og mange andre vi kan sammenligne oss med. [1]

Folket på Fjell

Tidlig på 1970-tallet begynte industrien i Drammen med aktiv rekruttering av arbeidskraft fra Tyrkia og Pakistan. Det som først lå an til å være kortere engasjementer, ble mer langvarig og familiene kom etter hvert for å bosette seg. Da de første beboerne av de nybygde blokkene på Fjell flyttet vestover til bedre plass på Konnerud, ble det ledige leiligheter til en fornuftig pris. Slik ble Fjell bydel en av de første store innvandrerbydelene i landet. I Fjell sokn bor det nå ca 7000 mennesker og 2000 av de er medlemmer i Den norske kirke. Resten fordeler seg på folk med bakgrunn fra kristne, muslimske og mange andre tilhørigheter. Nå er ca 90% av de 600 elevene på Fjell skole fra familier med innvandrerbakgrunn og ca 80% på Galterud ungdomsskole.

Det er i denne settingen Fjell menighet har sin plass. Kirken ble bygget for 30 år siden og hadde byens største søndagsskole på midten av 80-tallet, stor ungdomsklubb i 90-åra og et stort engasjement for kirken og menigheten. Demografien har endret seg drastisk gjennom de siste 20 årene og stiller menigheten overfor nye oppgaver og utfordringer. Fra 2006 har Fjell menighet aktivt jobbet med nabolaget for å virkeliggjøre visjonen: Fjell kirke er et møtested for alle.

Det er hyggelige naboer som kommer til kirka for å ønske god jul og vise sin respekt for Jesus ved å delta i julaftens gudstjeneste. Men jeg forstår dem som kjenner en uro for ”muslimene” og hovedsakelig ubevisst vil beskytte seg og holde dem på avstand. Jamfør en normalt overflatisk lesning av aviser og andre media som forteller at er de farlige: Muslimer er terrorister.

Jeg synes det er en underlig kortslutning. Hvorfor tror vi at mennesker oppdratt i en muslimsk kontekst er så veldig mye mer nidkjære og sterkt troende enn mennesker oppdratt i en kristen sammenheng? Mitt enkle bondevett tilsier at det nok er temmelig likt fordelt i alle grupper. Når vi møtes og blir kjent med hverandre, er det ikke veldig vanskelig å skjønne at det er slik. Vi har da også en rik flora av kirker og menigheter som er svært forskjellige og som har ulik stil og ”språk”. Alt fra de mest radikalt karismatiske og ”utagerende” til de trauste og tradisjonelle ”stats”kirkemenighetene. Slik er det også i det store muslimske fellesskapet. Hele spekteret finnes der! Sannsynligvis går skillelinjene tydeligere mellom grupper på tvers av de tradisjonelle religiøse linjene. Ekstremister finner hverandre i sine motsetninger slik de moderate, ”vanlige folk” av ulike tradisjoner finner hverandre. Og det er flest av oss vanlige, Gud skje lov!

Det er all grunn til å følge Daniel Kahnemans oppfordring om å tenke etter en gang til. Hans bok ”Thinking Fast and Slow”[2] er meget tankevekkende og nyttig. Vi mennesker opererer intuitivt og basert på øyeblikkets informasjon og magefølelse: ”All you see is all there is”. Respekt dreier seg om å se etter en gang til. Vi må altså, menigheter og enkeltmennesker, tvinge oss til å tenke etter og se nøye på saken en gang til. Og ikke minst vi, som kristen menighet, er kalt til å se ”den andre” og elske ”vår neste” som oss selv.

Minhaj Ul Quran International Drammen

Organisasjonen er interessant fordi den er svært synlig og aktiv i Norge. Organisasjonen har en stor og aktiv gruppe i Oslo og nå i Drammen. Den nåværende lederen for Islamsk Råd Norge, Afsar Mehtab, kommer fra Minhaj. Organisasjonens leder og grunnlegger er Dr Tahir Ul Qadri og hovedsetet er i Lahore i Pakistan. Dr. Qadri er en meget karismatisk og skolert mann som har stor tilslutning og nyter stor respekt i vide kretser. Minhaj ble stiftet på begynnelsen av 1980-tallet og er teologisk relativt tradisjonell og plasserer seg innenfor sunni-islam. Men de er også preget av sufisme og er svært aktive både i utdanning, dialog og sosialt arbeid. De har etablert seg i mellom 80 og 100 land med skoler og jobber over alt med å formidle Tahir Ul Qadris tanker. Han er utrolig produktiv og hans taler og skriftlige arbeider blir trykket i store opplag. En stab i Lahore sørger for å skrive ut taler, produsere lærebøker og pamfletter om viktige teologiske temaer og bistår Dr Qadri med å formidle stoffet på alle måter.

For noen år siden publiserte han en meget omfattende fatwa mot terror og annen voldsbruk. Utdrag av skriftene finnes også oversatt til norsk. For et år siden kom en utgave av Koranen oversatt til norsk på bakgrunn av Dr Qadris egen Koran-oversettelse til moderne språkform.

Minhaj Ul Quran bygger en ny moské noen få hundre meter øst for Fjell kirke. Det er den første moskéen som blir bygget fra grunnen av i regi av Minhaj utenfor Pakistan. En norsk arkitekt har tegnet mosképrosjektet og det har klare likhetstegn med en kirke. Minareten som skal bygges, minner mest av alt om et vanlig kirketårn. Første byggetrinn er ferdig, men menigheten har i skrivende stund ennå ikke flyttet inn. Vi har fablet om å anlegge en sti mellom kirken og moskéen når byggeprosjektet er kommet lenger. Kanskje kan et nærmere samarbeid mellom moskérådet og menighetsrådet føre til at ideen materialiserer seg en dag?

Imam Noor Ahmad Noor kom til Drammen som leder for Minhaj Ul Quran for 5 år siden. Han var først et par år i Oslo der han i regi av Minhaj Ul Quran International Oslo, deltok i samarbeidsprosjekter og var aktiv i relasjonsbygging til blant andre Grønland menighet der Sunniva Gylver da var prest. Da Noor kom til Drammen, fortsatte han denne praksisen i møte med meg og Fjell menighet. Hans aktive interesse har betydd mye for utviklingen i vårt nabolag.

Fra først han kom til Fjell, ønsket han å komme og være med på julegudstjenesten julaften. Det har vært veldig flott, men Noor og jeg har gjort en avtale om at det ikke bør være med for mange fra moskéen fordi det skaper en usikkerhet og uro. Kanskje særlig blant dem som kommer sjelden til kirke. Men vi holder fast på at vi vil besøke hverandre på noen høytidsdager. Jeg er i moskéen ved feiringen av Eid og Profetens bursdag, blant annet. Det er også veldig fint å være med i moskéen under fredagsbønnen. Det er veldig få kristne som går til moskeen, men kanskje blir det flere som våger seg inn når det nye bygget blir tatt i bruk om ikke så alt for lenge.

Felles trosopplæring

Høsten 2012 ønsket kirkens trosopplærere i Drammen å arrangere et stort fellesprosjekt for alle skolebarn i 4.-klasse. Tanken var å sette opp musikalen ”Å så vakkert” av  og med Hans Inge Fagervik i Strømsø kirke. Opplegget omfattet øving i fire helger i oktober og framføring første helga i november. Da jeg snakket med Kjersti Haave Reknes som koordinerer trosopplæringen i prostiet, reflekterte vi over det faktum at mange barn i skolene ikke naturlig vil søke til kristen trosopplæring. Så slo det meg at vi burde kontakte Noor for å høre om han trodde elevene i koranskolen kunne ha glede av å være med.

Musikalen handler om skaperverket og vårt ansvar for jorda. Det er et tema som i høy grad angår oss alle. Minhaj Ul Quran er en organisasjon med et klart sufipreg som er åpne for bruk av musikk og ser musikalske uttrykk som et gode. Så jeg forela manuskriptet for Noor og ba ham diskutere det med moskérådet. Meldingen vi fikk tilbake var positiv. De ville være med. De fire øvingsdagene var Strømsø gamle kirke full av unger og aldri før har det vært så mange muslimske familier der: Mødre og fedre, små søsken og de ivrige musikaldeltakerne selv.

Noen av tekstene kunne de muslimske barna ikke kunne synge fordi det gikk mot islams forståelse av Jesus. Men både Noor og jeg har lært av mye av Fjell skole. Der markerer de høytidene til de ulike trosretningene og alle barna er med. Men når en sang eller tekst inneholder noe som barnet ikke kan være med på, har de lært at de ikke synger eller sier den aktuelle passasjen, og så fortsetter de etterpå. Så enkelt og så respektfullt kan det gjøres. Noor og jeg mener begge to at det er en hensynsfull og fornuftig måte å gjøre det på som ivaretar respekt for helheten og samtidig den enkeltes integritet.  Musikalen ble framført for en stappfull kirke til stor jubel og glede både for arrangørene, barna og alle tilhørere.

Tanken på å videreføre felles trosopplæring holder vi fast på, og vil gjennomføre det når anledningen byr seg. Vi har særlig snakket om temaet zakat (almisser) og vår praksis med tiende og innsamlinger. Planen er å ha en temakveld for interesserte muslimer og kristne fra våre egne sammenhenger og andre som måtte være interessert. Høsten 2013 var kvelden planlagt, men måtte utsettes av praktiske årsaker. Vår venn Sukhvinder Singh Jhotti skulle også være med for å fortelle om hvordan sikhene tenker og praktiserer gavmildhet. Vi gleder oss til å gjennomføre prosjektet. I forlengelsen er det mange andre felles temaer vi kan ta opp.

Men vi gjennomførte en praktisk og viktig øvelse i forbindelse med TV-aksjonen  2013 der presten og imamen gikk sammen med innsamlingsbøsse. Leder for moskérådet og menighetsrådet var et annet innsamlingspar. Neste år vil vi sørge for at enda flere fra moskéen og kirken går par om par på denne viktige, nasjonale dugnaden.

Kulturkvelder i samarbeid

Gjennom mange år har moskéen og kirken arrangert felles kulturkvelder. I Fjell kirke har vi en kulturkveld i måneden og mai-arrangementet har vi satt av til samarbeid med Minhaj ul Quran. Det har vært ulike temaer, og alle har vært gode og tankevekkende på sin måte.

Da biskop Laila Riksaasen Dahl hadde visitas i Fjell i mai 2010, åpnet vi visitasen med dialogmiddag i underetasjen etterfulgt av en åpen kulturkveld i samarbeid med Fjell skole og Minhaj. Middagsgjestene var dialogvenner fra DOTL og både sikher, bahai, islam, Human-Etisk Forbund og andre var representert. Biskopen fikk anledning til å samtale med interesserte samtalepartnere. I en vennlig og åpen atmosfære ble svært krevende spørsmål berørt, temaer som klart viste hvor forskjellig vi tenker og tror, men som ikke rokket vårt grunnleggende forhold av vennskap og respekt.

Etter middagen var det kulturkveld der en jentegruppe fra Minhaj sang til tromme-komp (dhaf), vi sang salmer, hørte klassisk musikk og fikk innslag fra Fjell skole ved Unni Hellands klasse. Denne gangen var det Ivar Skippervolds stykke om forholdet mellom jøder, muslimer og kristne som var tema. Skippervold skrev en liten musikal om temaet som dessverre ikke kunne oppføres i den lokale kirken fordi innholdet var  for kontroversielt for menigheten der. Unni Helland fikk manuset og satte det opp hos oss. Vi hadde også deler av det på skolegudstjenesten til påske.

I 2011 hadde vi tema ”Å være norsk”, en forberedelse til 17. mai. Noor og jeg stilte i våre nasjonale drakter og snakket om vår barndom og oppvekst henholdsvis i Pakistan og Oppdal. Mange av gjestene den kvelden hadde nasjonaldrakter og vi tok opp alle på podiet, så de fikk presentere sin drakt og sin bakgrunn. En morsom lærdom var at vår norske bunad har svært mange elementer fra andre land. Ikke minst fra et skotteregiment under ledelse av general Sinclair som led nederlag for Prillarguri ved Kvam i Gudbrandsdalen. Det er mange biter i puslespillet som er ”å være norsk”, og det er mulig å være norsk på utrolig mange måter.

Åpent hus for alle  - ungdomskafé i storefri

Fra 2007 har vi holdt åpent hus ved lunsjtider på torsdager. Elever fra Galterud skole (8.-10. klasse) kommer hver torsdag til peisestua i Fjell kirke for å prate, spise vafler og suppe og ha det hyggelig. En stor gruppe frivillige alternerer på å steke vafler, koke suppe og legge til rette for det praktiske. Ungdommene betaler litt for å dekke utgifter.

Til å begynne med var det en del uro fra det muslimske miljøet for at kirken ville forsøke å ”omvende” ungdommene. Vi inviterte ledere fra moskéen over til kirken til kaffe og vafler, slik at de fikk en forståelse av  hva vi gjorde og ville. De skjønte at det var et ønske om gjestfrihet og at vi ville ha et åpent hus for å lære ungdommene at kirken er et åpent og godt hus å være i, selv om en ikke er kristen og søker gudstjenestefellesskap.

Av og til kommer representanter fra uteseksjon, politi og andre instanser for å snakke med ungdommene. Ut over det har vi ingen faste innslag. Vi er der for dem og opplever at de trives veldig godt.

De siste årene har vi hatt fra 50-100 ungdommer innom hver torsdag. De frivillige i kirken insisterer på å fortsette tilbudet og har stor glede av å tilrettelegge for trivsel og hygge for ”de flotte ungdommene våre”.

Åpent hus for alle – Gøy med musikk

Fra 2007 har vi tilbud om musikkundervisning for småbarn i kirken. Vår organist er konsertpianist fra Russland og har senere tatt videreutdanning i kirkemusikk ved Norges musikkhøgskole og musikkmetodikk for småbarn ved Barrat Due. Det har vokst til å bli en av menighetens mest vitale virksomheter. Hver onsdag kl. 16.30 serverer en dedikert gruppe frivillige middag til barn og voksne som kommer fra jobb og barnehage. Deretter gis det musikkundervisning for tre grupper (1-2 år, 3-4 år og 5-7 år). Foreldrene spiser og hygger seg, drikker kaffe og prater med hverandre mens Galina underviser barna. De eldste har aktivitetstilbud mens de venter på sin tur. (De er sist av de tre halvtimes øktene. Nå er det opp til 35 barn som er med og med foreldre/besteforeldre, søsken er peisestua full hver onsdag ettermiddag.

Samhold og hjelp i krise og sorg

Fredag 22. juli 2011 var det vanskelig å forstå hva som hendte. Sent på kvelden ringte Sukhvinder Singh Jhotti fra vårt lokale dialogforum og vi ble enige om å markere samhold og vise enhet for byen i den forferdelige situasjonen. Jeg ringte leder i DOTL, Arne Kittang, og vi ble enige om å samle styret dagen etter i Bragernes kirke. I møtet ble vi enige om å invitere alle medlemsorganisasjoner og andre interesserte til en lys- og blomstermarkering på Ypsilon, den nye brua. Markeringen skulle finne sted kl. 15.00 dagen etter, altså på søndag 24., etter møter og gudstjenester i de ulike kirker og gudshus.

Etter styremøtet i Bragernes var det en kort seremoni med lystenning og lesninger i kirken. Undertegnede hadde beredskapsvakt i Drammen og kunne ikke reise til Sundvollen. Noor ønsket å dra dit for å hjelpe, og jeg kunne gjennom mine kirkelige kontakter varsle prosten der oppe om at Noor kom, og at han fikk komme gjennom politisperringer osv. Han var fra og til der i flere døgn og fikk være til god hjelp for mange.

Søndag kl. 15.00 var det flere hundre mennesker samlet ved Papirbredden der vi delte ut lys og holdt en enkel appell for vi gikk over Ypsilon og bort til Bragernes torg der vi la ned blomster til minne om de omkomne. Det var en meget viktig markering for oss i dialogmiljøet. Det var godt å se hvor mange som sluttet opp fra de ulike gruppene. I boka Den offentlige sorgen hevder forskerne at dette var den første offentlige sørgemarkeringen som ble gjennomført etter 22. juli.[3]

Dagen etter, mandag 25. juli var hele byen på bena. Politiet anslår at det var ca 25 -30.000 mennesker med roser, lys som sto i et sammenhengende stille tog fra Strømsø torg til Bragernes torg. Stille, verdig og veldig sterkt å oppleve.

Et par år tidligere skjedde det en forferdelig ulykke på Gulskogen der 9 polske arbeidere omkom i brann. I den forbindelse møtte jeg Noor for første gang. Jeg fikk en telefon fra en kjenning i moskéstyret som spurte om vi kunne dra sammen ned til ulykkesstedet for å vise vår medfølelse og støtte. Da jeg spurte hva de hadde tenkt på å gjøre der, overlot de til meg å bestemme det. Jeg foreslo vi kunne ta med oss en rose hver og så markere vår deltakelse med stillhet og lystenning. Vi var enige om å ta med 2-3 stykker hver.

Da vi kom dit, la vi ned blomster og sto der i stillhet. Jeg sang så et ledd fra kirkens begravelsesrituale (I dine hender Herre Gud overgir jeg min ånd). Noor sang en tilsvarende kort bønn fra Koranen. Det var en veldig fin stund der vi fant sammen i en markering til minne om dem som var døde og omsorg for dem som sørget.

Trening og helse

Kirka på Fjell har vært en aktiv deltaker i nærmiljøarbeidet og har også vært med i utformingen av det store prosjektet ”Fjell 2020”. Det er et kommunalt prosjekt med mål å gi Fjell bydel et løft både når det gjelder anlegg og bygg men også for befolkningens helse og velferd. Diakon Signe Myklebust så tidlig muligheten for å lage et treningstilbud for kvinner. Hun kjente til Kirkens Bymisjon sitt tilbud i Tøyen og ønsket å lage noe tilsvarende på Fjell.

Etter kontakt med Noor fikk hun anbefalt å ta kontakt med et par kvinner han mente kunne være interessert i å samarbeidet. Buskerud pakistanske kvinneforening ved Nazli Rukshana og Shamsa Farman ble med, og tilbudet ble etablert med innkjøp av utstyr, engasjering av aerobictrener og tilrettelegging av lokaler i kirkens underetasje. Hver mandag og onsdag kveld trener nå en gruppe på ca 20 kvinner. De bygger vennskap, helse og trivsel på en meget hyggelig og effektiv måte. I forlengelsen av arbeidet har de også arrangert skikurs, sykkelkurs og turer i marka i samarbeid med Den norske turistforening lokalt.

Samarbeidet har også ført til kurskvelder (”God å snakke med” i samarbeid med Kirkens SOS), mottagelse av studiegrupper (”Guds hus”-prosjektet fra Fisksätra v/Stockholm) med mer.

Foredrag og intervjuer

Noor og Ivar har deltatt på flere intervjuer sammen. Både Aftenposten, Vårt Land og Dagsavisen[4] har laget oppslag om samarbeidet og magasiner som ”Tørst” har vist interesse for det vi driver med. Det har også blitt flere seminarer og andre arrangementer der vi har stått fram sammen og fortalt om våre erfaringer. HiBU har også engasjert oss i forbindelse med kurs i håndtering av sorg og traumer i etterkant av terroren 22.7.2011.

Innledning til regelmessig, formalisert samarbeid

Fra høsten 2013 har en startet en prosess mellom Fjell menighet og Minhaj Ul Quran for å legge til rette for en mer regelmessig og formell samarbeidsstruktur. Moskéen og kirken ligger et drøyt steinkast fra hverandre og vi ønsker å bygge ut og forsterke det samarbeidet som allerede er etablert gjennom noen år.

Vi ser for oss regelmessige møter mellom representanter for moskérådet og menighetsrådet for å legge en plan for samarbeid gjennom året. Den kan omfatte høytidsdager det er aktuelt med besøk, felles nærmiljøaksjoner (TV-innsamlingen) og arrangementer med teologiske temaer eller kulturkvelder. Samarbeidet har startet og vi ser fram til en god videreutvikling.

Omfang og betydning

Den oppmerksomheten som har blitt oss til del kan virke større enn fortjent. Vi har gjort noen prosjekter og jobber så godt vi kan for å bidra til forståelse og gjensidig trygghet mellom menighetene våre. Når avisene spør, stiller vi opp. Vi synes det er hyggelig å reise rundt sammen og ser begge viktig det er å stå sammen som prest og imam.

Så langt tror jeg det viktigste har vært å gi folk et bilde av at vi faktisk kan stå sammen og være venner. At presten og imamen har felles interesser og ser verdien av å stå sammen og jobbe sammen. Kanskje har det først og fremst en symbolfunksjon? Det er så mange bilder og impulser som peker i retning av konflikt, aggresjon og motsetninger. Mange mennesker går rundt med en følelse av at islam er farlig, at muslimer har skumle baktanker og vil ”ta over” landet. På den andre siden har også mange muslimer oppfatninger av kristne som trenger nyansering.

Både internt i egen menighet og i mange ulike sammenhenger i Drammen og omegn, er det stort behov for kunnskap, refleksjon og samtale omkring innvandringsspørsmål, integrering, teologiske spørsmål, islam osv. Forespørsler om foredrag og innledninger øker fra år til år, og jeg tror de bildene vi har skapt av samarbeid og fellesskap mellom kirke og moské på Fjell har gjort mange nysgjerrige etter forstå hva dette handler om.

Misjon og omvendelse

Imam Noor og prest Ivar har snakket om muligheten for at det kan skje konvertering mellom islam og kristendom i vårt område. Vi er begge kjent med avtalen som er gjort mellom Islamsk Råd Norge og Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke og synes den er et godt grunnlag for vår lokale praksis. Vi har sett at kristne har konvertert til islam og vi har også hatt et tilfelle av det motsatte. Vi er altså åpne for at det kan skje, men driver ingen proselyttering.

Fjell kirkes misjon uttrykkes hver søndag i utsendelsesordene: Gå i fred. Tjen Herren og din neste med glede. Våre gudstjenester er åpne for alle, og vi har ikke sjelden mennesker av annen tro i forsamlingen.  (Skolegudstjenestene for Fjell skole ved påske og jul er spesielle der bare en liten del av forsamlingen er kristne. ) Vi forkynner evangeliet og forsøker å leve det i bydelen. Kirken er Guds misjon i verden og vår lokale kirke med den. Gjennom aktivt diakonalt arbeid, dialog og kulturarrangementer, ønsker vi at kirken skal nå mange og realisere visjonen vår.

En av de lokale avisene var i kirken en torsdag for et par uker siden for å snakke med våre frivillige medarbeidere.[5] Fjell kirkes frivillige fikk Drammen kommunes Frivillighetspris 2013 og mange har vært med siden kirken ble reist i 1984. Journalisten snakket med ungdommene som var her for å spise suppe og vafler i storefri – og hun snakket med Brit Ornum, en av de frivillige som er meget trofast i sin tjeneste, men ikke så ofte til gudstjeneste.

På spørsmål om hvorfor hun trivdes så godt i Fjell kirke, svarte hun blant annet at hun fikk ”være med på mye fint uten å bli utsatt for misjonering av noe slag”. I første omgang kan det virke som en nokså tvilsom attest å få for en kristen kirke. Jeg mener likevel det er grunn til å takke for at kirken oppleves åpen og inkluderende og at vi dermed har lykkes i å gjøre Fjell kirke tilgjengelig og ”ufarlig” for mange mennesker. 

Barn, ungdom, voksne og eldre som møter kirken og dens medarbeidere (ansatte og frivillige) forstår og opplever at kirken er der for dem. Vi ser at flere også begynner å delta i gudstjenester og finner sin plass der.

Intrareligiøs og interreligiøs dialog

Vi har bare så vidt begynt å nærme oss hverandre. Det fascinerende faktum er at det gjelder både internt i menigheten og i forhold til andre troende utenfor menigheten. Vi er ikke flinke til å snakke med hverandre om vår tvil og tro, vår angst og fordommer, våre spørsmål og sannheter.

Derfor ønsker vi å etablere små, livsnære grupper i menigheten. I første omgang innen menigheten, men gjerne også mellom menighetens medlemmer og andre troende. På dialogmøtene i Drammen og omegn tros- og livssynsforum (DOTL) arbeides det med livsdialog. Det er en fin opplevelse å få sitte sammen i grupper på 5-6 mennesker fra ulike trostradisjoner og fortelle hverandre hva vi tror på.

Det ligger spennende utfordringer og mange gode opplevelser foran oss! Jeg håper at Fjell kirke og Minhaj Ul Quran sammen kan få være med på dette også i årene som kommer.

[1] http://www.aftenposten.no/klima/article3401406.ece#.UwXkJLK9KSM (Artikkel publisert 2. desember 2009)

[2] Oversatt til norsk, Pax 2012: http://bokelskere.no/bok/tenke-fort-og-langsomt/355151/

[3] www.kifo.no/index.cfm?id=401491  

[4] http://www.dagsavisen.no/fremtiden/pa-fjell-feirer-man-fors-kjellene/

[5] http://www.dagsavisen.no/fremtiden/flerkulturkirken-fyller-30/

Kontakt

Oslo og nasjonalt:

KD@kirkeligdialogsenter.no
Tlf: 41 55 50 63

Bergen:

Marianne@kirkeligdialogsenter.no
Tlf: 95 80 69 20

Stavanger:

KDS@kirkeligdialogsenter.no
Tlf: 90 75 25 99

Bottom