Forum for muslimsk-kristen dialog, Trondheim

Perspektiver fra samtalen 2010-2013

Forum for muslimsk-kristen dialog, Trondheim, ble opprettet 8. mai 2003 under navnet Religionsdialogisk forum. Opprettelsen skjedde på bakgrunn av samtaler mellom Nidaros biskop og ledelsen i Muslim Society i Trondheim (MST). Forumet har siden da møttes til regelmessige dialogmøter 6-7 ganger i året.

Både i 2005 og i 2010 har  forumet lagt fram rapporter med noen perspektiver fra samtalene så langt. Disse rapportene ligger fortsatt tilgjengelige på hjemmesidene til Nidaros bispedømme: http://www.kirken.no/nidaros/index.cfm?id=166628 Her gis det en oversikt over både arbeidsmåten vi har brukt, en oversikt over de tema som særlig har vært drøftet i hver av periodene og de viktigste konklusjonene som vi har trukket ut av arbeidet med disse temaene.

De tema som i den første perioden var særlig var i fokus og som det er redegjort for i rapporten er følgende: Religonens plass i samfunnet, Jesus i Koranen og kristen forståelse av Jesus, Etikk i religionen og Bønn i hverandres gudshus.

I perioden 2005-2009 fikk følgende tema særlig oppmerksomhet: Å leve sammen med respekt for annerledeshet, Ytringsfrihet og blasfemi  (retten til å krenke veid opp mot retten til å si fra når det man holder hellig blir krenket). Unnskyldning og tilgivelse i kristendom og islam. Respekten for naturen og bevaring av skaperverket

De som har deltatt i dialogen i perioden 2010-2013 er fra kristen side: Knut Kittelsaa, Øystein Flø, Olav Dahle Svanholm, Mildrid Wik, Anne Trine Kjørholt og Maria Paulsen Skjerdingstad (Camila Winsnes tok over for henne i 2012). Fra muslimsk side har følgende fem fortsatt: Sohaib El- Rasheed, Emir Krilic, Matri  Abroud, Tayeb Berghout og Ismail Cüneyt Güzey. I tillegg har flere interesserte deltakere fra muslimsk side, vært med på ett eller to møter, men det har foreløpig ikke lykkes å finne noen flere som har hatt mulighet til å gå inn som faste medlemmer.

De to temaene vi har arbeidet mest med i denne perioden er Integrering  (Dette arbeidet vi mye med  i 2010 og første del av 2011) og Det å forstå og å motvirke ekstremisme  (Dette arbeidet vi særlig med på bakgrunn av terroranslaget i Norge 22/7-11 og som en oppfølging av ti-årsmarkeringen  etter 11/9-01)

Integrering

Noe av arbeidet med dette temaet ble lagt fram for offentligheten på et åpent møte i moskeen 2. april 2011, sammen med en bred presentasjon av dialog-arbeidet, slik vi til da hadde stått i det siden 2003. Vi har i hele vårt arbeid nettopp lagt vekt på dialog som et viktig bidrag til integrering. Dette å kunne møtes i respektfull og nysgjerrig samtale for å søke å forstå hverandre er en forutsetning for å kunne skape et godt integrert samfunn. Arbeidet for å få til god integrering i et samfunn må drives i fellesskap av mennesker fra ulike religioner og kulturer. Det at vi kunne ha et slikt åpent møte i moskeen, der ulike perspektiv og ulike kulturelle uttrykk kunne møtes med respekt og forståelse, var i seg selv en milepæl i integreringsarbeidet i Trondheim.

Grunnlaget for god integrering må være en omforent verdiforståelse som må omfatte respekt for enkeltmennesker og deres overbevisning og kreativitet, og tanker om samfunnet som noe alle har rett til å delta i, plikt til å bidra til og mulighet til å være med på å utvikle. I et godt integrert samfunn vil alle friske voksne mennesker kunne ha inntekt av sitt eget arbeid. Det er gledelig at prosenttallet for yrkesdeltakelse blant innvandrere er høyere i Norge enn i andre nordiske land, men målet må være å komme enda høyere enn i dag.

Et viktig mål for samtalen om integrering må være å bidra til en anerkjennelse hos alle av at integrering – når det skjer i et tidligere overveiende monokulturelt samfunn – vil måtte innebære en samfunnsendring. Alle må finne sin plass i det nyutviklede fellesskapet. Ikke bare for dem som kommer nye til samfunnet, men også for dem som har levd her lenge gjelder det: Integrasjon innebærer endring for alle. Samtidig innebærer integrering også en respekt for og en anerkjennelse av legitime ønsker om å kunne ta være på og å utvikle det som man betrakter som verdifulle elementer i sin egen kulturelle arv. Dette gjelder både i forhold til tradisjonell norsk og samisk kultur og i forhold til innvandreres kultur.

En konkret problemstilling innenfor dette feltet som vi har arbeidet med er spørsmålet om omskjæring av guttebarn. Dette er et helt annen type tradisjon enn såkalt “omskjæring” av jenter – som må betraktes som kjønnslemlestelse. Risikoen for komplikasjoner ved omskjæring av gutter kan sammenlignes med risikoen for komplikasjoner ved vaksinering. I noen samfunn gir også omskjæring av gutter en langsiktig helsegevinst. Selv om slik gevinst eventuelt ikke skulle kunne påvises for dagens norske samfunn, gir ikke det grunnlag for at norske myndigheter skal kunne innføre forbud mot en slik praksis, tvert om bør myndighetene bidra til at dette kan skje under så betryggende forhold som mulig.

Et, for oss særlig gledelig, eksempel på bidrag til positiv integrering er at en av forumets muslimske medlemmer har blitt tilsatt som kulturkonsulent tilknyttet prestetjenesten ved St. Olavs hospital. Dette handler også om å legge til rette for integrering som respekt for kulturelt mangfold.

Vi har også snakket om hvordan vi forholder oss respektfullt til hverandre i sosial omgang i forhold til religiøse (spise-)forskifter. Videre har vi snakket om muligheten til å drive skoler på religiøst grunnlag. Alt etter hvordan disse blir organisert og profilert kan slike skoler enten være et positivt eller negativt bidrag til integreringen.

For kirker og moskeer, og for engasjerte kristne og muslimer, består integreringsutfordringen først og fremst i å delta og å engasjere seg i alt som kan bidra til gjensidig forståelse og kunnskap om hva den pågående samfunnsendringen innebærer. Her handler det om å vise ansvar. Samtidig kan denne endringsprosessen og det å delta i den også innebære at religion og religiøs identitet får en styrket anerkjennelse i det offentlige. Et viktig element for oss er å bidra til at angsten for religion ikke får næring. Det er vårt mål at de som engster seg for religion, og oppfatter det som noe truende eller negativt i samfunnsutviklingen, får se at religion kan være et konstruktivt og byggende element i det å skape et livskraftig samfunn som fungerer inkluderende og åpent overfor mennesker med ulik kultur, religion og identitet.

Å forstå ekstremisme, og å motvirke ekstremisme

Det positive motstykket til samtalen om et negativt fenomen som ekstremisme er den positive samtalen omkring religion og demokrati, som vi også har gått inn i. En viktig bakgrunn for denne samtalen har vært erfaringene fra noen av våre medlemmer som tidligere har flyktet fra undertrykkende regimer i sine opprinnelige hjemland, men som nå, på ulikt vis, har kunnet gi bidrag til en utvikling fram mot demokrati i disse hjemlandene. Dette har vært en spennende prosess å følge.

Videre har vår samtale foregått i nær kontakt med den internasjonale muslimsk-kristne og interreligiøse dialogen omkring disse fenomenene. Her er det særlig grunn til å framheve det som kalles “A Common Word Between Us and You” som en rekke framstående muslimske lærde publiserte den 13. oktober 2007. (Se http://www.acommonword.com/ ) Dette initiativet var opprinnelig en reaksjon på pave Benedict 16s tale i Regensburg 12. sept 2006, men har siden blitt fulgt opp av en positiv dialog mellom muslimske og kristne teologer. En oppsummering av det som har kommet ut av denne samtalen, sett fra kristen side har vi sett i boka: Allah, A Christian Response av Miroslav Volf (utg HarperCollins NY 2011). Hans viktigste tese er at når det gjelder muslimer og kristne, handler ikke forholdet om motsetningen mellom en tilhørighet til universets Herre eller til en jordisk gud. Det er heller slik at de to religionene knytter sin ytterste lojalitet til to ulike forståelser av universets Herre, og at siden vi tolker Gud på liknende måter, har vi også et tilstrekkelig robust felles moralsk rammeverk til å sammen søke det felles beste.

Miroslav Volf skriver om ti måter som den argumentasjon han har framført i boka kan bidra til å bekjempe ekstremisme på. Man må fokusere på det miljøet som ekstremismen vokser i, mer enn på ekstremistene selv. For ekstremister, er gjerne i kampmodus og derfor lite lydhøre for fornuft. Det vi kan si om det miljøet som kan motvirke ekstremisme er at det må være preget av følgende ti ting: 1. Samtale om sannheten. 2. Anerkjennelse av at vi har en felles Gud 3. Tro på at Gud er kjærlig og rettferdig 4. Lydighet mot budet om nestekjærlighet. 5. En sunn sans for gudsfrykt. 6. Et standpunkt mot urettferdighet. 7. Et standpunkt mot fordommer. 8. Et standpunkt mot tvang i religionen. 9. Et standpunkt mot mangel på respekt.  10. Et standpunkt mot politisk eksklusivisme.

Hovedutfordringen i alle de ti forslagene fra Miroslav Volf er dette: Muslimer og kristne må, på tross av viktige og ufrakommelige ulikheter i mange oppfatninger som de har, holde fast på at de har en felles Gud, som de i stor grad også har en felles forståelse av. Dette forplikter dem til (1) å delegitimere religiøst motivert vold dem i mellom og (2) å fremme motivasjonen til å bry seg om andre mennesker og til å ta del i en engasjert og utholdende debatt om hva det er som konstituerer det allment beste for den ene verden som vi deler.

Lignende hovedsynspunkter finner vi fra muslimsk side i den såkalte London erklæringen for global fred & motstand mot ekstremisme (http://www.londondeclaration.com/london-erklaeringen-for-global-fred-motstand-mot-ekstremisme/ )

Denne erklæringen ble fremmet under den såkalte Peace for Humanity konferansen, arrangert av framstående muslimske lærde i London, den 24. september 2011, og har fått støtte fra religiøse representanter fra alle trosretninger, forskere, politikere, og 11.000 deltakere fra hele verden som var tilstede på konferansen.

I Norge har denne internasjonale dialogen fått et godt og gjennomtenkt uttrykk i den Fellesuttalelsen mot religiøs ekstremisme som Mellomkirkelig råd for Den norske kirke og Islamsk Råd Norge presenterte 22. november 2011. (Se https://www.kirken.no/?event=showNews&FamID=223367 ). Denne uttalelsen har også vært viktig i vårt arbeid med temaet.

Samtalen om ekstremisme har hos oss i Trondheim særlig vært ført på bakgrunn av innledninger av dr. Tayeb Berghout og spr. Knut Kittelsaa. Disse innledningene har i flere møter vært tatt opp til drøfting i vårt dialogforum, og de er nå blitt bearbeidet og utgitt i hefteform. I fellesskap har forumet samlet seg om en del konkluderende merknader:

Forum for muslimsk-kristen dialog i Trondheim har drøftet Tayebs og Knuts dokument, og vil peke på at også vi som fellesskap legger en vid forståelse av ekstremisme til grunn. Problemet er globalt, og kjent både historisk og i vår egen samtid. Ikke bare ytterliggående grupper, men også politiske myndigheter kan handle ekstremistisk. Det ser vi i historien både fra kristen og muslimsk side, og også i vår egen tid. Ekstremisme opptrer både i det vi vanligvis oppfatter som den kristne del av verden og i den muslimske del av verden. Ofte opptrer religion som en del av bildet, eller som en begrunnelse for ekstremistiske holdninger og handlinger. Vi vil hevde at ekstremisme som oftest ikke har sin bakgrunn i religion, men snarere i en rekke andre forhold i samfunn, kultur, økonomi og historie, slik dette dokumentet peker på. Religi­øse ledere i alle religioner har et felles ansvar for at religion ikke brukes som begrunnelse for ekstremisme og for at konflikter ikke tolkes som religiøse motsetninger. I stedet bør de bidra til at det mellommenneskelige fellesskapet kan utvikles gjennom gjensidig forståelse og respekt slik at både de enkelte samfunn og vår felles verden kan utvikle seg med fred, frihet og trygghet for alle mennesker uansett religion.

I fellesskap vil vi videre understreke:

  • All maktbruk må prøves på de grunnleggende verdiene som islam og kristen­dom har felles, og som vi også deler med moderne humanisme og finner igjen i de universelle menneskerettighetene, enten det dreier seg om maktbruk fra ytterliggående ekstreme grupper eller det er legitime myndigheter som står bak den. De grunnleggende verdiene våre utfordrer til respekt for andre, og til moderasjon, tålmodighet og fredsvilje i all kontakt mellom ulike grupper.
  • Vi utfordrer alle politiske myndigheter til selv å handle i samsvar med anerkjent rettsforståelse og i respekt for menneskers rettigheter. Bare slik kan vi ha noe håp om å overvinne den ekstremisme som ytterliggående grupper står for.
  • Vi utfordrer media og alle skribenter som formidler informa­sjon om forholdene mellom Europa og den arabiske verden, og mellom kristendom og islam om å legge stor vekt på redelighet, grundighet og åpenhet overfor den andre part, så det som formidles kan bidra til å skape forståelse og forsoning.
  • Vi utfordrer religiøse ledere verden over til å stå sammen i avvisningen av alle forsøk på å bruke religion til å begrunne ekstremisme og terror, og også bidra etter beste evne til å sikre en utvikling i alle samfunn der myndighetene får et legitimt grunnlag for sin makt­utøvelse og leder sine samfunn i overens­stemmelse med alle menneskers grunnleggende rett til et liv i trygghet, rettferdighet og frihet. Religiøse ledere bør selv ta initiativ til dialog og forsoning på tvers av skillelinjer og uenighet.

Videre utvikling av dialogarbeidet

Vi som har vært med i dialogforumet har opplevd dette både givende og lærerikt og vi har opplevd at vi er del av noe stort og viktig både lokalt og internasjonalt. Dette har vi prøvd å formidle i ulike offentlige sammenhenger både i skoler og høyskoler, menigheter og forsamlinger. I anledning 10-årsjubileet har vi også planlagt noen slike arrangementer.

Vi takker våre oppdragsgivere for tilliten og ser fram til å fortsette å utforske flere spennende tema i vår dialog.

Trondheim, 2013

På vegne av partene i dialoggruppa: Matri Abroud og Knut Kittelsaa

Kontakt

Oslo og nasjonalt:

KD@kirkeligdialogsenter.no
Tlf: 41 55 50 63

Bergen:

Marianne@kirkeligdialogsenter.no
Tlf: 95 80 69 20

Stavanger:

KDS@kirkeligdialogsenter.no
Tlf: 90 75 25 99

Bottom