Lyset som skinner i mørket

Kristi åpenbaringsdag -  1. rekke

Søndag 5. Januar 2014.

Evangelietekst: Matt 2,1-12.

Lesetekster:  Jes 60,1–6 og Ef 3,1–7

Paulus fikk en kraftfull åpenbaring på veien til Damaskus og kom til sannhets erkjennelse. Paulus var på vei til den store byen for å jakte på dem som fulgte Jesus og trodde på han som var korsfestet og død. De tok feil og var på en farlig vei. Han var på vei for å konfrontere dem og lære dem sannheten. På veien ble han slått av hesten og blindet av et gjennomtrengende lys. Han møtte Jesus. Ikke bare måtte han orientere seg helt på nytt og forkynne Jesus som Guds sønn og Guds levende ord. Han forsto også etter hvert at Guds ord og Kristi evangelium var for alle. Mysteriet ble gjort kjent for ham, slik han uttrykker det i Ef 3,3.

Profeten Jesaja så lyset fra Herrens herlighet over det nye Jerusalem, Guds by som alle folk søker mot. Lyset som skinner med en kraft som alle blir dratt mot, sannhetens lys.

Det er dette lyset vismennene er på sporet av i Matt 2. De søker etter sannheten om barnet som er født. Vi inviteres med på reisen for å finne barnet som lyser Guds nåde, kjærlighet og velsignelse over dem som kommer.

Til dagen

Trettende dag jul er festen som avslutter julefeiringen. Fra kirkens tidligste tid var åpenbaringsfesten, epifania, svært viktig: kanskje den viktigste etter påskedagen. Dagen ble markert både som om Jesu dåpsdag og fødselsdag. Jesu dåp feires fordi Gud i dåpen på en spesiell måte bekrefter Jesu guddom gjennom ord og tegn. Der østkirken legger mye vekt på vannet og dåpen, fester vi denne søndagen blikket på vismennene som kommer for å hilse den kongen de ikke vet hvem er.

Det er mulig å se julaften og åpenbaringsdagen som to sider av samme sak, ytterpunktene i mysteriet som består i at Gud blir menneske. Julefesten dveler ved at Gud blir født som et lite menneskebarn. Åpenbaringsfesten peker på at Jesus, Marias sønn er Guds sønn. Barnet i krybben, englenes lovsang og stjernetydernes undrende blikk speiler det utrolige som har skjedd: Gud er hos oss, som et nyfødt menneskebarn.

-Inkarnasjonen betyr at Gud har gjort seg til ett med den menneskelige natur, som vi alle deler. Den herlighet som åpenbares gjennom barnet i Betlehem skal derfor nå til alle folk og nasjoner, også til dem som ennå ikke kjenner navnet på han de søker, reflekterer Peter Halldorf. (Heligt år, 2011)

Når Gud åpenbarer seg i verden, slik åpenbaringsdagens tekster vitner om, angår det alle mennesker. Hva skjer når mennesker av totalt ulik bakgrunn, med svært ulike forståelsesrammer og begreper – hva skjer når vi, med alle våre forskjeller, møter evangeliet om Jesus, Guds sønn?

Kan mennesker som ikke hører med til den kristne kirke være med inn i gudstjenesten? Hvor åpent er vårt trosfellesskap for fremmede? Mennesker som ikke er troende, kan det virkelig være slik at de kan peke på Kristus og ære han og tro på han?

Til teksten

Jeg er den takknemlige eier av en bunke eldre Matteus-kommentarer, bøker professor Helge Mæhlum en gang brukte i sitt arbeid. Det er både morsomt og givende å bla i dem. D.A. Frøvigs kommentar fra 1934 og Sigurd Odlands fra 1942 har jeg kikket i også denne gangen sammen med den nyere Daniel J Harringtons ”The Gospel of Mattew” (Minnesota 1991)

Magos kan forstås som trollmann, astrolog eller også medlem av en medisk-persisk prestekaste. Disse vismennene kan ha vært babylonske prester som var meget aktive astrologer. Forventningen om en frelser som skulle komme med fred for verden var godt kjent på grunn av det store, jødiske nærværet i Babylon. Plinius forteller eksempelvis at keiser Nero ble hyllet som verdens herre og som gud av ”magere fra Østen” i 66 e.Kr.

”Stjernen gikk foran dem” til Betlehem. De som har gått distansen fra Jerusalem til Betlehem når det mørkner, kan fortelle at det kuperte landskapet hele veien gir en horisont der en ser stjernene lyse rett over neste bakketopp. Betlehem ligger også på en slik topp og befester inntrykket av at stjernen viste vei – og ”ble stående over” stedet de er på vei til, der vandringen ender.

Harrington peker på fortellingsstrukturens likhet med fortellingen om Moses: En konge vil ta livet av barnet, små barn blir drept i stor skala og de kan først komme tilbake når den onde kongen er død.  Moses-likheten forankrer Jesus i Israels historie og erfaring som folk (fra Egypt kalte jeg min sønn).  På den andre siden viser fortellingen om vismennene til muligheten for at hedninger kan tas inn i trosfellesskapet - at evangeliet er universelt, og at det skal deles med alle og er for alle.

Teksten er også et stikk til det religiøse establishment i Jerusalem, som på tross av sin teologiske kunnskap om Messias og hans fødested, ikke bryr seg med å ta turen for å sjekke. De fremmede derimot, skyr ingen anstrengelser for å finne kongebarnet og hylle det. De fremmede fra Østerland blir dermed eksempler på hedningene i evangeliets sluttord. Det er verd å legge merke til at disiplene i Mt 28,17 ”faller ned og tilber”, der nøyaktig samme ordbruk i 2,11 oversettes med ”falt på kne og hyllet ham”.

Til prekenen

Gud virker i verden og snakker til menneskene. Gjennom vitenskap, natur, kunst og stillhet. Gud er der for den som leter, også i stjernene. Mønster dannes og tanker og håp oppstår. Fortellingen om Messias som jødene i Babylon fortalte og drømte om, kom også de stjernekyndige for øre og skapte en lengsel. De var ikke jøder. De drømte om en fredsfyrste som kunne skape fred og harmoni i verden. Denne fyrsten var det verdt å lete etter.

Da de ankom Jerusalem, Sion, som diasporaen i Babylon sang om, oppsøkte de kongen for å få hjelp. Kongens vismenn, de skriftlærde og yppersteprestene visste at Messias skulle komme fra Betlehem i Juda – bare noen kilometer syd for Jerusalem. Det var en klar melding og greit å finne for de reisende. Vandret stjernen foran dem? Stjernen sto på himmelen, over bakketoppene der de reiste gjennom kveldsmørket og natten.

Stjernene har ledet reisende på land og sjø til alle tider. Stjernene står fast og peker retning. Når du kjenner stjernene, vet du hvor du skal styre. Du må vite hvilken stjerne du skal følge for å nå fram. Astrologene må ha visst hvor de skulle kikke. De så vestover – i retning av Sion, byen der jødenes konge og fredsfyrste skulle komme en dag for frelse verden. Da de fant den sterke og klare stjernen, var det et indisium - en mulighet. Og de viste den generelle retningen. Jødenes fortelling var utgangspunktet. Og de reiste til de kom fram til Jerusalem.

Vår tekst handler om fremmede som finner Jesus og viser ham respekt og ære. Teksten er en velkjent fortelling som lett blir eksotisk, eventyraktig og fjern. Antakelig fordi vi har hørt den så mange ganger – og fordi vi kjenner den så godt. Kanskje må det ”ristes støv” av den så vi kan se tydeligere: Det er prester og vismenn fra en annen kultur og religion som finner barnet Jesus. Parallellene i vår tid er tydelige nok. Hvordan forholder vi oss til dem som nærmer seg Jesus, men som ikke deler vår tro, vår tradisjon og våre skikker?

Religionsmøtene i vårt eget land skjer oftere nå, også i menigheten. Flere og flere familier har medlemmer fra ulike tradisjoner. Jeg har hatt dåp for familiekombinasjonen kristen/muslim, kristen/sikh, kristen/hindu, kristen/humanetiker-  for å nevne noen aktuelle varianter. Familiemedlemmer som ikke deler den kristne tro, er med på dåpen og vil støtte barnet. De er ofte med som vitner, selv om de ikke kan være faddere i kirkelovens forstand. Noen av dem ærer Jesus som profet eller humanist, andre som guddom, men de nærmer seg Jesus på sin måte.  Ærlige sannhetssøkere skal finne sannheten selv om de bruker midler uvante for oss. Evangeliet er for alle og omfatter alle.

Fremmede vismenn kommer i teksten langveis fra for å hylle Jødenes konge. Muslimske venner kommer til kirken for å feire julen sammen med menigheten. Varme lykkeønskninger kommer til presten pr SMS fra en from sikh som takker for at Gud kom til jord som Jesus Kristus.

Noen i menigheten på julaften blir kanskje litt forskrekket. Er ikke Jesus vår mann, vår Gud? Hva har muslimene i kirken å gjøre på julaften. Angsten pirker i magen – uten at det blir sagt – uten at en vil tenke det: ”Skal vi ikke engang få ha kirken i fred på julaften?”

Vi er mange som har hørt Svein Tindberg fortelle om sin reise med Abrahams barn. Det er en nyttig påminnelse (for noen også en nyhet) om at Jesus er en viktig del av Koranens fortelling om Guds profeter. Jesus blir æret og dypt respektert av dem som følger islam.

Tekstens vismenn kommer, blir jublende glade – og faller på kne og hyller barnet. De bringer gaver og deltar i feiringen av fødselen. Slik sett er våre venner fra moskeen i godt selskap når de kommer til kirken julaften.

Betlehem var tilgjengelig for vismennene og etter hvert andre tilreisende som søkte jødenes konges fødested. Det er vanskeligere i Betlehem i disse dager. Norge var lenge stengt for jøder, muslimer og jesuitter. Nå ønsker vi fremmede velkommen til det norske fellesskapet. I  skolene lar vi alle elever møte fortellingene om Jesus, uansett hvor deres foreldre kommer fra, slik alle også får høre om profeten Muhammed, om Buddha og de andre store religionene. I skolegudstjenestene i Fjell kirke kommer 300 elever før jul og før påske og får høre evangeliet. Mange av dem er ”fremmede”, for eksempel muslimer eller humanetikere, men deres foreldre ønsker at barna skal delta i kirken.

Guds kjærlighet kan lyse gjennom mennesker og dermed bringes ut i verden. Utsendelsen fra gudstjenestefellesskapet bringer lyset fra Kristi evangelium ut i verden så menneskene kan få et glimt av det store lyset og bli trukket mot det. Utsendelse betyr deltakelse i nærmiljø og aktive relasjoner til naboer og medborgere i den mangfoldige byen, det brokete samfunnet vårt. Misjon er en utsendelse slik at Kristi lys kan stråle gjennom hans venner og etterfølgere.

Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. 15 Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. 16 Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen! (Matt 5,14-16)

 

Salmeforslag

Norsk salmebok 2013

Kristus er verdens lys (101)

Å Jesus lat meg ljoset sjå (96)

Nå er den hellige time (68)

Deilig er den himmel blå (90)

Jesus, livets sol og glede (604)

 

Kontakt

Oslo og nasjonalt:

KD@kirkeligdialogsenter.no
Tlf: 41 55 50 63

Bergen:

Marianne@kirkeligdialogsenter.no
Tlf: 95 80 69 20

Stavanger:

KDS@kirkeligdialogsenter.no
Tlf: 90 75 25 99

Bottom