Første-mai preken 2012

Domkirken 1 mai 2012:

"I den globale husholdningen er det vi som er rike. Derfor trengs det ikke bare paroler og resolusjoner – vi trenger en aktiv kirke. Vi trenger fagbevegelsen, politiske bevegelser og organisasjoner som slåss mot uretten og forskjellsbehandlingen."

 

12 Han sa også et ord til verten: «Når du skal ha gjester til middag eller kveldsmåltid, skal du ikke be venner eller søsken eller slektninger eller rike naboer. For de kommer til å be deg igjen, og dermed får du gjengjeld.13 Nei, når du skal holde selskap, så innby fattige og uføre, lamme og blinde.14 Da er du lykkelig, for de kan ikke gi deg noe igjen, men du skal få lønn for dette når de rettferdige står opp fra de døde.» 

(Luk 14,12-14)

På denne sida

Jeg kjenner norsk fagbevegelse ganske godt. Spør du en gjennomsnitts tillitskvinne eller tillitsmann om denne lønna i det hinsidige, tror jeg svaret vil være: «Bra, dette med lønn. Men vi vil ha skikkelig lønn - på denne sida!»

Denne siste setningen i dagens tekst, om lønn i det hinsidige, har ofte vært brukt på ukristelig vis. Sammenhengen i tekst og i den hellige Skrift er tydelig: Vi skal i alt vår liv strekke oss lengst mulig for å utjevne forskjeller. Fattige og uføre, lamme og blinde – alle hører til, alle skal være med. Vi kan ikke tro på Jesus Kristus og samtidig gjøre forskjell på folk. Og det vi ikke lykkes med å oppnå av rettferdighet på jord, det skal Jesus vår bror gi oss i oppstandelsens rike. Løftet om lønn i det hinsidige skal slett ikke erstatte kampen for rettferdighet på denne sida av livet – tvert i mot.

Kirkens to spor

Da arbeiderbevegelsen framsto og fremmet rimelige og rettferdige krav for småkårsfolk, for fattige arbeidsfolk som gikk for lut og kaldt vann, ble de ofte møtt med dette fordreide budskapet. Ofte stilte kirkens menn seg i veien for å skape et mer rettferdig samfunn, og henviste våre fattige til lønn i himmelen.

Ofte, men slett ikke alltid. Nils Ivar Agøys bok om kirken og arbeiderbevegelsen fra i fjor dokumenterer tvert i mot at store deler av presteskapet tidlig i forrige århundre faktisk støttet arbeidernes krav. De avviste naturlig nok den ateistiske kommunismen. Men mange prester og kirkeledere støttet kampen for et mer rettferdig samfunn. Gjennom hele kirkens historie kan vi spor etter begge: De som stilte seg i veien for rettferdigheten, og de som etterfulgte Mesteren – de som ikke ville gjøre forskjell på folk.  

Jorden, vårt sameie

Gud er den store arbeidsgiveren, og er samtidig en alternativ arbeidsgiver og eier. Eierskapet over jorda har Han organisert som et sameie, et stort samvirke.

Vi er alle med i dette samvirket. Jorda tilhører alle, og vi skal ikke gjøre forskjell på folk. Rikfolk skal ikke ha noen forrang. «Er det ikke de rike som undertrykker dere?» spør apostelen Jakob. Og profeten Amos er nesten nådeløs mot sin tids maktmisbrukere: Gud skal aldri glemme undertrykkerne, de som «tråkker fattige ned og gjør ende på de hjelpeløse.»

Men vi er fortsatt, 2 700 år etter Amos, fanget i strukturer og systemer som fastholder urett. Fortsatt er det slik at globale finans- og handelssystemer opprettholder forskjeller, hindrer vekst og utvikling for noen – og skjermer veksten for oss som har nok fra før.

I den globale husholdningen er det vi som er rike. Derfor trengs det ikke bare paroler og resolusjoner – vi trenger en aktiv kirke. Vi trenger fagbevegelsen, politiske bevegelser og organisasjoner som slåss mot uretten og forskjellsbehandlingen.

Derfor er første mai – dagen for arbeidernes internasjonale solidaritet – en hellig dag. Derfor er det rett å feire med gudstjeneste. Og derfor er det rett å delta i førstemai-toget som går fra Folkets Hus klokka ett. Gudstjenesten har aldri vært en alternativ førstemai-feiring – den inngår som en fast del av førstemai-komiteens program.

Det er nok å gjøre. Ute i vår verden er det fortsatt mye store forskjeller og stor urettferdighet. I vårt eget land og vår egen by er det fortsatt mange som sliter med ulike former for fattigdom. Folk som av ulike grunner er ute av arbeidslivet har det tøft.  

Fellesskap rundt bordet

Det er altså nok å gjøre. I dagens tekst utfordrer Jesus oss også på det personlige plan. Hjemme hos oss blir det mye familie og venner. Hele familien er på ulike måter engasjert for mangfold og integrering og for flyktninger. Men det blir ikke så mye ukjente middagsgjester. Vi blir ofte for innadvendte og private.

Kanskje vi alle skulle ta denne utfordringen? Love oss selv at dette skal vi gjøre? Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen og andre idealister gjør dette. De inviterer til fellesskap – ikke bare om Ordet, men også rundt bordet. Jesus ber oss i dagens tekst om å være mindre private og mer sosiale. Det er utfordringen han gir oss i dag, - sammen med dette: Du skal elske din neste som deg selv.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir èn sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.

 

Kontakt

Oslo og nasjonalt:

KD@kirkeligdialogsenter.no
Tlf: 41 55 50 63

Bergen:

Marianne@kirkeligdialogsenter.no
Tlf: 95 80 69 20

Stavanger:

KDS@kirkeligdialogsenter.no
Tlf: 90 75 25 99

Bottom