Det er høstferietid. Da tilbringer jeg ofte noen dager på setra i Oppdal på 850 meters høyde. Utvilsomt det beste stedet til rekreasjon for meg. Månedsskiftet september/oktober byr ikke sjelden på snøskurer og skikkelig sur nordavind. Ved har jeg nok av, bokhylla er rikholdig og stua er lun, så det er ikke noe problem. Men det er nydelig å bruke dagene på lange turer i fjellet rundt setra, slik vi har kunnet i år. Vi har hatt sjeldent godt vær med sommerlige temperaturer og et usedvanlig sterkt fargespill i lauv og lyng.
Krøtter har fra gammelt av gått opp stier til beiteplassene inne i fjellet. De er gode å følge, men mange ganger er vardene like viktige. Stier deler seg og det er godt å ha varder og merker som retningsvisere.
Et av kunstprosjektene i Drammen Sacred Music Festival i år var nettopp Varder. Tollef Thorsnes satte opp varder på tre steder i Drammen for å skape refleksjon rundt retningsvalg, håp og framtidstro. Drammensfolk var med på å bygge og dekorere vardene ved Ypsilon, Spiraltoppen og Strømsø kirke. Jeg tror flere enn meg fikk noe å tenke på. Hvilken retning går vi som samfunn? Hva sikter vi etter og hva holder vi for å være grunnleggende og umistelige verdier?
Tone Ulltveit-Moe og kunstneren Tollef Thorsnes bygger varde utenfor Papirbredden
Biskop emeritus Martin Lönnebo var inne på det samme i sin hilsen til seminaret i Strømsø kirke under festivalen. Han minnet om vardene som i ufredstider også var bål; bauner som ble tent for å gi signal om at det var fare på ferde. Han er ikke den eneste som har en følelse av at det virkelig er fare på ferde. Vi står overfor store utfordringer både som enkeltpersoner og samfunn i møte med klimatrussel og koronasmitte. Men også polarisering som tiltar geopolitisk og utgjør en trussel for våre egne samfunn.
I forberedelsen til seminaret utveklset jeg noen mail til Martin Lönnebo om dette. Ordet for baune på svensk er vårdkase. Han skriver:
Hør biskop Martins hilsen her på Kirkelig Dialogsenters Youtube-kanal.
-Tack för ett trevligt e-mail. Jag passar på att berätta att vårdkasen även kunde signalera "Fara å färde" dagtid med hjälp av rökpuffar. Den sista svenska signallinjen användes ända till början av 1800-talet. Bjärka- Säby ligger i Vårdnäs socken, dvs Vårdkasens socken. Den stod på udden öster om kyrkan. Andligt sett fungerar Bjärka fortfarande som vårdkase. Varje sockenkyrka bör vara en andlig vårdkase.
Martin forteller i sin hilsen om den ortodokse skikken med å legge egg, et håpstegn, på kirkegården ved de kjæres graver. En gang var det en pyramide stablet av slike egg, en håpspyramide.
Jeg vil først og fremst se vardene som pyramider av håp og tro. Vi kan og må finne en farbar vei til felles framtid. For å få det til, må vi legge arbeid i "vardene våre". De kan utformes på forskjellig vis og trenger ikke være identiske for å virke etter hensikten.
Følg Drammen Sacred på våre nettsider og Facebook fram til neste utgave i september 2021
Det er dette vi ønsker å oppnå med Drammen Sacred Music Festival og andre dialogtiltak. Vi deler sanger, historier og bilder som betyr noe for oss og som gir mening til liv og framtid. Vi er takknemlige for alle som bidro til at årets festival ble en suksess og ønsker velkommen til neste utgave i september 2021. I mellomtiden arbeider vi med store og små aktiviteter til beste for fellesskapet og for hver og en av oss.
Varde-prosjektet ved Papirbredden. Foto: Ahmet Dogan.
På tur i høstfjellet er det fint å kunne legge noen steiner på vardene for å gjøre dem mer stabile og synlige. La oss tenke på samme vis når vi er tilbake i dagliglivet! Vardene vi styrer etter her, er ikke like manifeste og enkle å få øye på. Derfor må vi legge litt mer energi i å se etter dem og hjelpe hverandre til å gjøre dem større, bedre og tydeligere.
