Klikk her for å laste ned det nye ressursmateriellet eller bestille fysiske eksemplarer til din skole - helt gratis! |
Ressursmateriellet «Homo, hore, jøde, terrorist, svarting – sier vi» ble først utgitt i 2013 av Kirkelig Dialogsenter Oslo. Bakgrunnen for utviklingen av «-Sier vi» var en utfordring fra Det Mosaiske Trossamfund: Hva gjør Den norske kirke som majoritetskirke i møte med ungdommer når det kommer til skjellsordbruk og reproduserte fordommer mot minoriteter i Norge?
Du finner den oppdaterte utgaven av materiellet på subjectaid.no, der som jobber i skolen helt gratis bestille informasjonsmateriell fra bedrifter, organisasjoner og myndigheter.
«-Sier vi» ble opprinnelig utviklet med tanke på trosopplæringsarbeidet i Den norske kirke, men i 2021 laget vi en egen versjon av «-Sier vi» som er spesielt utformet for bruk i skolen. Her finner du blant annet et kapittel som viser hvordan undervisningsoppleggene kan kobles opp mot skolens læreplan. I 2023 lanserte vi også nye nettsider for «-Sier vi» (siervi.no).
I denne splitter nye versjonen av «-Sier vi» for skole har vi:
- Revidert og utvidet bakgrunnskapitlene om antisemittisme, frykten for Islam og hat mot rom og romanifolk - slik at du som lærer skal ha best mulig forutsetning for å snakke med elevene om disse utfordrende temaene.
- Lagt til og bygget ut definisjoner på begreper som «Hverdagsrasisme», «Krysskulturell identitet», «Woke», «Konspirasjonsteorier» og «Polarisering». Disse kan både lærer og elever bruke i undervisning og i egenarbeid som en bevisstgjøring av hva ordene vi bruker egentlig betyr.
- Inkludert de fem nye øvelsene «Dimensjoner ved norskhet», «Fire hjørner», «Sitater», «Lytteøvelse» og «Varmt eller kaldt? - Kontroversielle tema». Disse skal blant annet gi elevene økt refleksjon og forståelse for ulike perspektiver på hva det vil si å være norsk, egge til rette for refleksjon over egne og andres meninger og holdninger, minne elevene på at hatspråk og fordomsfullt språk har eksistert gjennom historien helt frem til våre dager, gjøre elevene bevisste på hva det betyr å lytte aktivt og å bli lyttet til, og hjelpe elevene med å undersøke hvilke faktorer som gjør ulike tema kontroversielle, og hvilke utfordringer kontroversielle tema fører med seg i klasserommet og på skolen.
Hvorfor ny versjon?
Det offentlige ordskiftet har blitt vesentlig endret siden dette materiellet ble utgitt første gang i 2021. Fordommer og negative holdninger uttrykkes oftere og tydeligere både på nett og i andre sammenhenger – også i kristne miljøer. Dette gjelder i forhold til minoriteter generelt, men er særlig rettet mot muslimer og islam.
Siden 2011 har Norge opplevd tre terrorangrep. Terrorangrepene 22. juli 2011 og 10. august 2019 ble begge begrunnet med rasisme, innvandringsfrykt og islamfrykt. Terrorangrepet 25. juni 2022 var et angrep mot den skeive befolkningen. Alle angrepene viser hvor store konsekvenser ekstremt tankegods kan ha i sin ytterste konsekvens.
Da Ekstremismekommisjonen i 2024 overleverte sin rapport, løftet de blant annet frem viktigheten av felleskapsarenaer der man opplever seg sett og hørt. Det er med bekymring vi observerer en synkende tillit og økende skepsis til styrende myndigheter rundt om i verden. Både antidemokratiske krefter og stadige endringer i lovverk hindrer frie ytringer og deltakelse i samfunnet, også i den vestlige verden. Tiltro til «mainstream» media synker, og mange finner sine «egne» sannheter i fellesskap på nett.
Det sies at en rettesnor for å ikke bli ekstrem er å ha tillit til demokratiet og at man opplever sin deltakelse i samfunnet som meningsfull. Det er derfor svært bekymringsfullt at troen på og kunnskap om demokrati også synker i Norge. Dette kan vi se i den internasjonale undersøkelsen ICCS, der Norge deltar med ungdommer fra 9. trinn. Her kommer det frem at norske elever snakker mer om verdenspolitikk og samfunnsspørsmål enn før, men at de samtidig har mindre kunnskap om demokrati og medborgerskap enn tidligere.
Som majoritetskirke har Den norske kirke et ansvar for å være en motstemme i møte med fremmedfrykt, polarisering og ytterliggående holdninger. Her har også skolen en viktig rolle.
Det er vårt håp at dette materiellet skal bidra til at elever i ungdoms- og videregående skole øves opp til å gjenkjenne destruktive strukturer og mekanismer, og bevisstgjøres sine egne holdninger og sin egen identitet. I tillegg til at lærere får tilgang til ressurser som kan brukes med dette som siktemål.
