Våren med KDO: – Historien gjentar seg fordi vi nekter å lære av den

Kirkelig dialogsenter Oslo har hatt en travel vår. I denne artikkelserien, deler vi noen av høydepunktene fra halvåret som har gått.

Det var Svenska kyrkan som arrangerte årets konferanse, som ble avholdt i Stockholm. Årets tema knyttet seg til FNs 16. bærekraftsmål om fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner.

Nordisk dialogkonferanse arrangeres hvert halvannet år i enten Norge, Sverige, Danmark eller Finland. Det nordiske samarbeidet har pågått siden 2009 og samler flere titalls ansatte og frivillige i de nordiske folkekirkene, så vel som ansatte i dialogorganisasjoner. I år var det Sverige og Svenska kyrkans tur til å arrangere konferansen, som denne gangen fant sted i Stockholm 4.-6. mars.

I løpet av årets konferanse fikk vi høre foredrag og presentasjoner fra både praktikere, teologer og forskere. Kirkelig dialogsenter Oslo deltok også selv i programmet, med en workshop basert på begrepet «uenighetsfellesskap». I dialogen kan dette være et produktivt tankeverktøy for å blant annet bekjempe antisemittisme, rasisme og udemokratiske holdninger .

Under årets konferanse fikk vi som vanlig høre landrapporter fra Sverige, Danmark, Finland og Norge. Disse holdes hver konferanse og gir et innblikk i hva som rører seg i hvert av landene, det seg være arbeid fra ulike relevante aktører, politisk klima, lovendringer eller hendelser som påvirker dialogfeltet. 

Fra Sveriges landrapport i St. Jakobs kyrka. Foto: Kirkelig Dialogsenter Oslo.

Vi fikk også presentert arbeidet til Nordic Church Alliance (NOCA). Kirkelig dialogsenter Oslos daglig leder, Tonje Kristoffersen, deltok i en panelsamtale med NOCA-representanter om hvordan vi kan styrke lokal tillit og demokrati i dag. I 2023 ble Kirkelig dialogsenter Oslo utfordret av Kirkerådet til å ta del i nettverket. Det består av praktikere i de nordiske evangelisk-lutherse kirkene og arbeid med kirke, demokrati og menneskerettigheter står sentralt. Nettverket støttes av Nordisk minsterråd og DEMOS.

Samarbeid på tvers av landegrenser

Under årets konferanse fikk vi som vanlig høre landrapporter fra Sverige, Danmark, Finland og Norge. Disse holdes hver konferanse og gir et innblikk i hva som rører seg i hvert av landene, det seg være arbeid fra ulike relevante aktører, politisk klima, lovendringer eller hendelser som påvirker dialogfeltet. 

Vi fikk også presentert arbeidet til Nordic Church Alliance (NOCA). Kirkelig dialogsenter Oslos daglige leder, Tonje Kristoffersen, deltok i en panelsamtale med NOCA-representanter om hvordan vi kan styrke lokal tillit og demokrati i dag.

I 2023 ble Kirkelig dialogsenter Oslo utfordret av Kirkerådet til å ta del i nettverket. Det består av praktikere i de nordiske evangelisk-lutherse kirkene og arbeid med kirke, demokrati og menneskerettigheter står sentralt. Nettverket støttes av Nordisk minsterråd og DEMOS.

Synagoge- og moskébesøk

Svenska kyrkan hadde organisert utflukter i løpet av dialogkonferansen. Vi fikk både besøke den jødisk-ortodokse synagogen Adat Jisrael og Stockholms moské, der vi fikk omvisninger og innblikk i trossamfunnenes historie i Sverige. I Stockholms moské fikk vi også høre om Emin Poljarevic (ph.d) sin forskning på det muslimske sivilsamfunnet. Poljarevic er religionssosiolog og systematisk teolog og underviser ved Uppsala universitet.

Poljarevic diskuterte hvordan muslimske aktører i samfunnet kun har en betinget inkludering i sivilsamfunnet. Muslimsk synlighet aksepteres så lenge den består tvetydige tester i «demokratiske verdier».

De siste årene har flere muslimske organisasjoner, som Ibn Rushd Study Association og Sveriges Unga Muslimer, definansieres. Poljarevic mener dette delvis skyldes at det stilles høyere krav til muslimske aktørers ideologiske konformitet, kulturelle åpenhet og intensjonelle tilbakeholdenhet. Muslimsk synlighet aksepteres så lenge den består tvetydige og stadige tester i «demokratiske verdier».

– Muslimske organisasjoner er ikke nødvendigvis forbudt, men blir gradvis gjort ulovlige gjennom definansiering, moralsk kontroll og metodisk oppmerksomhet, fortalte Poljarecvic.

Han omtalte dette som en opplevelse av «shrinking space». Tilhørighet blir noe minoritetsgruppen må fortjene, framfor å forvente. I lengden skader ikke dette kun muslimske miljøer, men hele det svenske demokratiet.

Sterkt foredrag

Et av høydepunktene under oppholdet var Mattias Kalanders foredrag om bestemoren, Hanna Brzezinska, som var en av få romer i Sverige til å overleve Holocaust.

– I en alder av åtte, var hun vitne til at hele hennes familie ble utslettet. Fra vinduet til en slektning, så hun tyske soldater henrette faren og søsknene. Som åtteåring, gikk hun hånd i hånd med sin fem år gamle søster, Anita, til gasskammeret, med en visshet om at søsteren, i løpet av minutter etter at de slapp taket i hverandre, ville forlate verden som røyk gjennom krematoriepipen, fortalte Kalander.

Kalander utdanner seg til prest i Luleå bispedømme og fortalte om hvordan Holocaust ikke kun er en historie, men noe som lever videre i ham, selv om han ikke opplevde grusomhetene på kroppen.

Bestemoren overlevde seks år i konsentrasjonsleirer som Auschwitz, Birkenau, Majdanek og Ravensbrück. Etter frigjøringen, kom hun til Sverige med Røde Kors sine hvite busser.

– Men da hun ankom Sverige, landet som reddet henne fra døden, vil jeg argumentere for at hun fremdeles ikke var virkelig fri. Hvis Auschwitz var et fengsel bestående av piggtråd og rifler, var Sverige, på enkelte måter, et fengsel bestående av fordommer og låste dører.

Da bestemoren giftet seg med Kalanders bestefar i 1947, ble de nektet fast boplass. De ble tvunget til å flytte gjennom landet og kunne bare oppholde seg på ett sted i noen få uker, før lokalmiljøet jaget dem vekk. Fordi de var romer, måtte de bo i en kassebil sammen med barna, enkelte vintre i minus førti grader. Det var først i 1956, da deres yngste barn ble født, at de endelig fikk flytte inn i et ordentlig hjem.

Bestemoren snakket sjelden om det hun hadde opplevd, men Kalander husker at sorgen i blikket hennes, selv når hun smilte.

– Nazistene begynte ikke med gasskammere. De begynte med ord, med forenklinger, med å påstå at enkelte grupper er mindre verdig, mindre menneskelige og i mindre grad fortjener å bli hørt. Som Eva Kor (rumenskfødt forfatter, Holocaust-overlever) sa: Valget om å ikke tilgi er som å drikke gift og forvente at den du ikke tilgir skal dø.

– Jeg mener vi har et ansvar for å velge tilgivelse over avsky, minne over fornektelse og å fortsette fremover uten å gjenta fortiden. Historien gjentar seg ikke fordi vi husker den, men fordi vi nekter å lære av den.

Lokale samarbeid

En rekke prosjekter satt igang av religiøse aktører og sivilsamfunnet, ble også trukket fram under årets konferanse, som Goda grannar, Sommar på torget, A World of Neighbours (AWoN) og Trygga Järva.

Sommar på torget er en møteplass i Kista, i bydelen Rinkeby-Kista. Lokale aktører, både komersielle, ideelle og religiøse, tilbyr aktiviteter rettet mot barn fra 7 til 12 år og deres familier de tre første ukene i sommerferien. Barna får mulighet til å leke seg både kreativt og fysisk, og initiativet har skapt gode synergier og tettere bånd i lokalsamfunnet. Flere hundre besøker torget daglig i løpet av sommerukene. Blant andre Spånga-Kista menighet, som vi besøkte under konferansen, er involvert i arbeidet.

Trygga Järva er et nettverk bestående av sivilsamfunnsaktører i Järva, nord-vest i Stockholm. Det ble startet opp under pandemien og er et samarbeid mellom blant andre Svenska kyrkan, Frelsesarméen, Katolska kyrkan, Koptiske ortodoxa kyrkan, Muslim Aid og Kista folkhögskola der ulike aktører kan dele erfaringer og tilby støtte, både til hverandre og lokalsamfunnet.

Goda grannar er et samarbeid mellom Stockholms moské, Islamic Relief och Katarina menighet som ble startet opp under flyktingkrisen i 2015. For ti år siden gikk de tre aktørene sammen for å hjelpe mennesker på flukt, da de så et akutt behov for nattherberger for flyktninger. I dag tilbyr Goda Grannar blant annet rådgivning, språkkafé og babyrytmikk til asylsøkende og nyankomne i Sverige. I ti år har samarbeidet skapt møteplasser, bedre integreringsmuligheter og sterke vennskap på Södermalm i Stockholm.

A World of Neighbours (AWoN) er et nettverk bestående av praktikere fra flere felt som alle jobber med migrasjon, mange av dem med egen migrasjonserfaring. Menneskene involvert har forskjellige religiøse og ikke-religiøse bakgrunner. Nettverket bygger på en tanke om at trossamfunn og trosbaserte aktørers kollektive ressurser kan koordineres for bedre å fremme menneskerettigheter og et rettferdig samfunn. I kjernen av AWoNs praksis, er såkalte «Home Groups». Dette er et 15 uker langt program der ulike nettverksmedlemmer settes sammen i grupper og møtes digitalt én gang i måneden. Her kan de dele visjoner, diskutere praksis og støtte hverandres arbeid. Mellom gruppemøtene, kontakter medlemmene hverandre for én-til-én-samtaler i tillegg. AWoN tilbyr også trening for medlemmene i områder som aktivisme, interreligiøst samarbeid, media og hvordan de kan møte og motkjempe hatprat og xenofobi.