Av: Kian Reme, preken i St Petri kirke 17 august 2014:
«27 Deretter gikk Jesus ut. Da fikk han se en toller som het Levi. Han satt på tollboden. Jesus sa til ham: «Følg meg!» 28 Og han reiste seg, forlot alt og fulgte ham. 29 Levi holdt et stort selskap for ham hjemme hos seg, og en hel del tollere og andre var sammen med dem til bords. 30 Fariseerne og de skriftlærde blant dem murret og sa til disiplene: «Hvorfor spiser og drikker dere sammen med tollere og syndere?» 31 Men Jesus svarte dem: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. 32 Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.»
Lukas 5:27-32
Omvendelse -- et nytt liv der vi jager etter fred. Det er evangeliets budskap til oss i dag.
Før dagens prekentekst hører vi om Jesus i synagogen i Kapernaum, der han helbredet mannen som ble firt ned gjennom taket. Mellom Kapernaum og Betsaida (der Peter og Andreas kom fra) var det plassert en tollstasjon, og Levi var toller der. Levi bærer også navnet Matteus i tre av evangeliene. Levi er etter tradisjonen forfatteren av Matteus-evangeliet. Andre tror at Levi kan ha skrevet referat på arameisk av Jesu taler, som igjen ble innarbeidet i evangeliet som ble oppkalt etter ham.
Levi var toller, og dermed dårlig ansett. Veldig dårlig ansett. Tollerne var stort sett korrupte tjenestemenn for romerne, de var med god grunn uglesett og utestengt fra det sosiale liv. De var den tids NS-medlemmer som løp stormaktens ærend.
Tollere er et sterkt motiv i evangeliene: Vi hører om tolleren og fariseeren som ber i tempelet, om tolleren Sakkeus og her om tolleren Levi. Jesu omgang med tollere og andre syndere innebar også å feste sammen med dem, som vi hører om i vår tekst.
Jesus kaller Levi – og han forlot alt. Han var en synder som ble kalt til omvendelse, og her er vi ved tekstens kjerne: Til og med de mest utstøtte og foraktede ble gitt muligheten til å vende om – gjerne med en fest for å markere overgangen til et nytt liv!
Omvendelse oppfattes gjerne som en dramatisk engangshandling. For Levi var det sikkert det. Han hadde behov for et radikalt brudd. Noen av dere har opplevd det samme. Men de fleste av oss husker ikke vår egen første omvendelse: Den skjedde i dåpen. Vi er i dag vitner til Fredriks omvendelse, hans nye fødsel til Kristi død og oppstandelse!
Noen vandrer langt vekk fra dåpspakten. Andre av oss holder oss nærmere kilden, og kalles til daglig omvendelse - eller i alle fall ukentlig eller månedlig, for å være mer realistisk. Denne gjentatte omvendelsen handler om å vende tilbake til dåpen, til den opprinnelige omvendelse. Er du i tvil om din plass i Guds rike – så hold fast i din dåp! Der får vi alle del i Kristi død og oppstandelse. Nattverdens brød og vin kobler oss tilbake til dåpens kilde, til den egentlige omvendelsen.
Vi må altså omvende oss fra ondskap og svikefull tale. Det handler om hvordan vi møter hverandre, om vilje til dialog og vennskap, om å ta et oppgjør med det som er galt i våre egne liv.
Men det handler også om hvordan vi er med hverandre i den globale landsbyen. Vi sjokkeres av det som skjer i Midtøsten, der særlig yezidene og de kristne opplever grusomme forfølgelser av drapsmenn. Drapsmenn som på falskt og uærlig vis påberoper seg Guds navn. Dette er en avskyelig løgn. Gud hater urett, vold og undertrykkelse, og ekte muslimer avskyr disse drapsmennene og det de står for.
Samtidig sjokkeres vi av nok en krig mot Gazas muslimske og kristne innbyggere. Og vi kalles til å vende oss vekk fra ondskap.
I 1. Peters brev hørte vi:
«Den som vil elske livet og se gode dager, må holde tungen borte fra det som er ondt, og leppene borte fra svikefull tale. Han må vende seg bort fra det onde og gjøre det gode, søke fred og jage etter den.»
Staten Israel har igjen begått krigsforbrytelser. Det er både rett og rimelig å kritisere og fordømme Hamas for deres misgjerninger. Men ikke for å unnskylde det den israelske krigsmaskinen har gjort og gjør med sivile. Et hundretalls barn er drept, tusener er skadet for livet og hundretusener traumatisert. Sykehus og FN-skoler fulle av sivile har blitt systematisk angrepet.
Vi skal vende oss bort fra det onde, søke fred og jage etter den. Dette er bakgrunnen for kirkens profetiske kritikk av okkupasjon, blokade og krig mot sivile, uansett hvor den finner sted. Vi skal ikke bortforklare okkupantens hovedansvar. Vi skal holde leppene borte fra svikefull tale.
Alle Abrahams barn har mer enn nok av hellige skrifter å øse av, som bekrefter likeverd og ukrenkelighet.
I Det Gamle Testamentet hører vi om våpen som skal smis om til plogjern, om oppgjør med makten som vender retten for de fattige.
I Det Nye Testamentet hører vi om fredsfyrsten som deler evangeliet om Guds rike med syndere og tollere, der vi alle er like for Guds ansikt.
Og i Koranen hører vi om at alle som tror på Gud har lønn i vente.
Det trengs en helt ny dialog der vi jager etter fred. Og det er okkupasjon og blokade og voldelig maktbruk som hindrer fred og framgang. En ny dialog må ta utgangspunkt i at alle mennesker er skapt i Guds bilde – og at livet er ukrenkelig.
Vi skal gjøre som Levi. Vi skal omvende oss, slippe det vi har i hendene og følge fredsfyrsten. Gud kaller oss til omvendelse og nytt liv. Gud kaller oss til rettferdighet. Gud kaller oss til en ny dialog der vi anerkjenner hverandre og jager etter fred.
Ære være Gud, vår Far og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir èn sann Gud fra evighet og til evighet. Amen
