Photo by Ankhesenamun on Unsplash
Vålandskogen, 12. juni 2022
Tekst: Mark 4, 35-41
35 Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: «La oss sette over til den andre siden av sjøen.» 36 De lot folkemengden bli igjen og tok ham med seg i båten der han satt. Også andre båter fulgte med. 37 Da kom det en voldsom virvelstorm, og bølgene slo inn i båten så den holdt på å fylles. 38 Jesus lå og sov på en pute bak i båten. De vekket ham og sa til ham: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?» 39 Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!» Vinden la seg, og det ble blikk stille. 40 Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?» 41 Og de ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han? Både vind og sjø adlyder ham!»
Er det mulig å se Gud?
For noen år siden, så jeg en TV-serie som på norsk hadde fått tittelen “Den unge paven”. I første episode fantaserer paven om en preken han skal holde for en stor folkemengde, - og i sine dag-drømmer, ser han dette for seg:
Himmelen er dekket av tunge, mørke skyer, og det pøsregner. Han går ut foran folkemengden, ser opp mot himmelen og slår hendene ut. Regnet stanser. Solen stråler frem som en gigantisk lyskaster - og lyser opp den nye Paven. Alle ser på han. Han ser utover folkemengden og spør: “Hva er det vi har glemt?” “Hva er det vi har glemt?”
Det blir helt stille.
Så svarer han: “Vi har glemt Gud!!!” “Vi har glemt Gud fordi vi ikke ser han lenger.” “Men se …. Løft øynene opp mot Himmelen og se …. Se der, der …. Ser dere bak den stjernen som lyser så klart? Se - bak den ….. nei . . ved siden av den… Der - - se der …. Ser dere? Ser dere Gud?”
“Nei - - dere ser ikke Gud - der oppe på Himmelen …. Men - det gjør ikke noe - - for Gud er ikke der …”
“Ikke se opp mot himmelen…. Se heller på hverandre ….
Vet dere . . . . Gud har gitt oss et verktøy - - et instrument; et redskap vi kan bruke for å se ham …. Det er den kjærligheten vi har til hverandre; - gjennom den, kan vi se Gud ….”
Det er en dyp sannhet i dette; Vi er alle sammen skapt i Guds bilde, og Han vil at vi skal være (små) gjenskinn av Han og av Hans kjærlighet - i møte med våre medmennesker. Gjennom vår kjærlighet til hverandre, kan vi ane litt av hvem Gud er….
I dag feirer vi Gudstjeneste under en åpen himmel…. Se rundt dere - - se på naturen; trærne, gresset, blomster - - og se på hverandre; se på de du er glad i….
I 1. Mosebok 1, står det: “Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt.
Men om vi løfter blikket litt - ser vi mye som ikke er slik det burde være; en verden som lider; - katastrofer og ødeleggelser. Vi ser menneskeskapte klimaendringer som skremmer og som vi ikke helt forstår konsekvensene av. Vi ser mennesker som flykter fra krig og ødeleggelser - som har forlatt alt det de hadde kjær.
Den verden som Gud engang skapte, er ikke lenger bare god. Hvor er det blitt av Gud? Ser han oss ikke lenger? Bryr han seg ikke?
I dagens tekst, leste vi at Jesus og disiplene var ute på Genesaret-sjøen i båt. Da de var midt ute på sjøen, blåste det opp til storm, og bølgene slo inn i båten og holdt på å fylle den med vann. Disiplene ble redde, - …. Men hvor var Jesus? Han hadde tatt med seg en pute - og nå lå han bak i båten og sov…. - selv om det var storm, og bølgene slo inn i båten. Jeg tror at Jesu må ha vært ganske trøtt.
Disiplene vekket Jesus - og sa: “Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?”
Da reiste Jesus seg opp. Han truet vinden og sjøen og det ble helt stille på sjøen.
Dette skjedde for over 2000 år siden - i en liten båt - ute på Genesaret-sjøen. I dag stormer det rundt oss på en annen måte: Klimaet er i endring - mye på grunn av menneskeskapt forurensing; naturen lider. Mennesker er drevet på flukt på grunn av krig og ødeleggelser… Mange er drept - og mange har mistet sine kjære.
Hvor er Gud blitt av?
Det er vår tro at Gud er midt iblant oss - nå som den gang. Men han har gitt oss et ansvar!!!!
Vi har fått ansvar for å forvalte naturen og den verden han har skapt - til beste for alle; i vår egen - og i kommende generasjoner. Den fremtiden som dypest sett ligger i Gud - Skaperens hender, har han også lagt i våre…. Vi skal ta vare på den verden Han har skapt, og vi skal ta vare på hverandre…
For selv om vi er født på ulike steder i denne verden, har ulik bakgrunn og ulike oppfatninger av mangt og mye, så er vi alle sammen skapt av den ene og samme Gud, Det finnes jo bare en Gud…
Og som skapte barn av Gud, er vi mennesker avhengige av hverandre - ingen av oss lever jo bare for seg selv… Vi har ulik alder, ulik hudfarge, ulik bakgrunn og kultur - og vi har forskjellige religioner og livssyn. Vi går i ulikt tempo og vi har forskjellig utgangspunkt. Vi bærer heller ikke (alle) med oss like mye bagasje.
Men vi er i den samme båt - og vi har det samme oppdrag og ansvar; nemlig å ta vare på den verden Gud har skapt - - og å ta vare på hverandre…..
Disiplene spurte Jesus: “Bryr du deg ikke om at vi går under?”
I dag er det ikke disiplene som spør, - det er våre medmennesker, våre søsken; brødre og søstre som i sin nød og fortvilelse roper til oss: “Bryr du deg ikke om at vi går under?”
Så sier Jesus (Matteus 25,40): “Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.”
Gud har lagt et stort ansvar i våre hender - - men vi er ikke alene.
For Jesus jo lovet og sagt: “...., jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.” (Matt 28,20b)
