Siervi.no er en ny nettressurs som bidrar til å gjenkjenne og arbeide mot fordommer, fremmedfrykt og rasisme. Nettsiden er en videreutvikling av ressursmateriellet «Homo, hore, jøde, terrorist, svarting – sier vi», som ble utgitt for første gang i 2013 av Kirkelig Dialogsenter Oslo og Mellomkirkelig råd.
Gjennom ressursmateriellet ønsker Kirkelig Dialogsenter Oslo å motarbeide den polariserte samtalen.
Slik ser den nye ressurssiden siervi.no ut. Her finner du skreddersydde øvelser og undervisningsopplegg, veiledning til dialogarbeid og bakgrunnsstoff om hat mot islam, jøder og rom og romani - alt samlet på ett sted.
Det Mosaiske Trossamfund utfordret Den norske kirke på hva vi som majoritetskirke gjør overfor våre ungdommer når det kommer til skjellsordbruk og reproduserte fordommer mot minoriteter i Norge. «-Sier vi» ble utarbeidet som et svar på deres utfordring.
Bakgrunnen for utfordringen var blant annet funnene fra undersøkelsen «Kartlegging av kunnskaper og holdninger på området rasisme og antisemittisme. Undersøkelse blant elever (trinn 8-10) i Osloskolen» (Utdanningsetaten i Oslo, 2011). Skjellsord og fordomsfulle holdninger og utsagn var og er vanlige i Osloskolene.
Viktig å starte i klasserommet
Da Kunnskapsdepartementet lanserte sin rapport om bekjempelse av antisemittisme og rasisme i skolen i 2011 var responsen fra jødiske og muslimske elever tydelig: «Det er viktig å starte med lærerne. Deres oppgave er å skape trygghet i klasserommet». Da de videre ble spurt om hvordan trygghet skapes, var svaret: «Kunnskap og omsorg». Denne utfordringen begrenser seg ikke bare til klasserommet og skolens lærere. Det er en utfordring også for kirkenog andre aktører som er involvert dialog- og annet brobyggingsarbeid. Vi håper dette ressursmateriellet vil bidra i dette arbeidet, først og fremst i skolen, men også på andre arenaer.
Tallene over er med på å understreke at ungdom trenger samtalepartnere og mulighet til å møte mennesker med ulik bakgrunn for bedre å forstå både dem og seg selv. Disse møtene skjer naturlig i klasserommet der det er en mangfoldig elevgruppe, men det finnes også lokale aktører som kan bistå skolen i dette arbeidet.
Oppleggene på siervi.no kan sorteres etter målgrupper, slik at du lettest mulig finner fram til undervisningsopplegg som passer deg og din gruppe.
Som majoritetskirke i det norske samfunn, har Den norske kirke et særlig ansvar for å utdanne de ungdommene vi er i kontakt med gjennom konfirmasjonsundervisningen og ledertrening til reflekterte og selvstendige individer som ser mennesker bak fordommer og rasistisk ordbruk, og som kan avsløre stereotypier og hat. Vi ønsker også å være en ressurs for skolen i arbeidet med denne tematikken. Vi håper dette ressursmateriellet kan være et bidrag i dette arbeidet.
Fortsatt et problem
«Aldri igjen!» ble det sagt om utryddelsesleirene etter krigen. Likevel skjedde folkemord igjen. Med samme hat som tidligere. Mot de som ikke støttet Røde Khmer-regimet i Kambodsja fra 1975-79, mot kurdere i Irak i 1988, mot tutsier i Rwanda i 1994, mot muslimer i Bosnia i 1995.
Vi registrerer med bekymring at det offentlige ordskiftet har blitt vesentlig endret siden dette materiellet ble utgitt første gang, og at fordommer og negative holdninger uttrykkes oftere og tydeligere i både på nett og i andre sammenhenger – også i kristne miljøer. Dette gjelder i forhold til minoriteter generelt, men er særlig rettet mot muslimer og islam spesielt. Et av de senere eksemplene på hvor store konsekvenser slike fordommer og frykt kan få, fikk vi 10. august 2019. Denne dagen ble Al-Noor moské i Bærum angrepet av Phillip Manshaus, etter at han hadde drept sin egen adoptivsøster – et rasistisk motivert drap. Heldigvis ble ikke noen drept i moskéen.
Selv om vi ikke nødvendigvis blir massemordere av å hate, bør vi spørre oss hvor hatet kommer fra. Hvor begynner hatet som i noen tilfeller fører til vold, massedrap og forsøk på å utrydde mennesker? Begynner det i de små tingene?
Begynner vi med de små tingene, bør vi spørre oss selv hvilke skjellsord vi bruker om andre. Blant barn og unge i Norge er det veldig vanlig å si: «Er du homo, eller?» og «Jævla homo!» eller «Din hore!». Mange steder er «jøde» et skjellsord på samme måten.
Hvorfor brukes «homo» og «jøde» som skjellsord i dag når vi tar avstand fra måten jøder og homofile har blitt behandlet på opp gjennom historien? Hva gjør at navnet på disse gruppene blir brukt som skjellsord? Og hvorfor er det ofte de gruppene som i norsk sammenheng også er det vi kaller minoriteter som får navnet sitt brukt på denne måten? Har de gjort oss noe galt? Er de som gruppe spesielt slemme, onde, stygge eller på andre vis usympatiske siden vi bruker betegnelsen på dem nedsettende? Vi vet at svaret er nei, og likevel brukes ordene som skjellsord.
På siervi.no finner du også definisjoner på sentrale ord brukt i øvelser, opplegg og bakgrunnsstoff. Til nytte for både lærere, elever, konfirmanter og ansatte og frivillige i kirken.
