Den årlige Nordiske dialogkonferansen er for ansatte og frivillige i de nordiske folkekirkene som jobber med eller er engasjert i tros- og livssynsdialog, men er også åpen for andre interesserte. Den består av presentasjoner, workshops og erfaringsutveksling og retter seg mot praktikere i de nordiske landenes flertallskirker.
I år foregår konferansen i København i Danmark og har fått temaet «Dialog, identitet og åndsfrihet».
Hovedtaler er Marianne Moyaert, professor i interreligiøse studier og komparativ religionsteologi ved fakultetet for teologi og religionsvitenskap ved KU Leuven. Moyaert skal snakke om skapelsen av religiøs identitet i relasjon til interreligiøs dialog. Hun vil ta utgangspunkt i sitt teoretiske begrep om interreligiøs gjestfrihet, hentet fra boken Fragile Identity. Towards a Theology of Interreligious Hospitality (2011).
Mer informasjon om konferansen og påmelding finner du her.
Dialog, identitet og åndsfrihet
Religiøs identitet skapes i dag i samfunn der det er flere religioner og kulturer i spill. Så hva har kirken og teologien for å tilby et mangfoldig samfunn? Dette spørsmålet står ansatte og frivillige i Norden majoritetskirker overfor i en hverdag hvor flere religioner er synlige. Og spørsmålets relevans øker stadig i en verden der konflikter og kriger setter fyr på prinsipielle spørsmål.
Innvandrerreligioner er verken de første eller eneste trosmøtene majoritetskirkene har vært med på. Urbefolkningens religioner har representert religiøse møter i hundrevis av år - så religiøse møter er ikke noe nytt på noen måte. Men hvordan har disse møtene vært? Og er det noe å lære av møtene mellom disse religionene, som i dag fortsetter å finne sted på flere ulike arenaer?
Det danske begrepet åndelig frihet har blitt brukt i politisk tenkning for å forklare hvordan samfunnet og staten kan forholde seg åpent til meningsforskjeller og uenigheter i befolkningen. Begrepet stammer fra presten og politikeren N.F.S. Grundtvig og har formet den danske demokratiske tradisjonen siden Grunnlovens opprettelse, men har originalt et teologisk utgangspunkt.
Hvordan fremstår identitetspolitikkens høyaktuelle problemstillinger sett gjennom den linsen som begrepet åndsfrihet gir oss? Kan dette konseptet lære oss noe om både de opprinnelige og de «nye» religiøse møtene?
Program:
- Danske praktisk-teologiske perspektiver på Moyaerts begreb om interreligiøs gæstfrihet
Panelsamtale ved Laura Bjørg Serup Petersen, ph.d.-student ved Aarhus Universitet med avhandlingen Ecclesiology in/of Encounters. A Practical Theological Study of Encounters between Individuals of Migrant and Danish Backgrounds within the Evangelical-Lutheran Church in Denmark og Johanne Stubbe Teglbjærg Kristensen, lektor i systematisk teologi ved Københavns Universitet.)
- Idehistorisk præsentation af Grundtvigs begreb om åndsfrihed udfoldet i forhold til beslægtede begreber som frisind, tolerance og frihedsrettigheder
Ved Sune Lægaard, prodekan for utdannelse og lektor i praktisk filosofi ved Roskilde Universitetscenter.
- At finde sig selv kræver frihed. Om åndsfrihed og identitet
Ved Michael Agerbo Mørch, adjunkt i systematisk teologi ved Dansk Bibel Institut.
- Om Det Lutherske Verdensforbunds resolution om oprindelige folk
Ved Paaneraq Siegstad Munk, Grønlands biskop. Se også: Resolution on indigenous people.
- Dialogspillet «Samtaleåbneren»
Ved Lise Damkjær, spillutvikler hos learning4life. Vi skal spille dialogspillet «Samtaleåbneren» utviklet av Lise Damkjær og Folkekirke & Religionsmøde. «Samtaleåbneren» skaper dialog om tro, livssyn og overbevisninger. Spillet er utviklet til bruk i personalgrupper på offentlige arbeidsplasser og i institutioner, som pleiehjem, sykehus, fengsler og skoler.
- Fra begreber via praksis til historie - og nye muligheder
Ved Johanne Stubbe Teglbjærg Kristensen, lektor i systematisk teologi ved Det Teologiske Fakultet, Københavns Universitet. Konferansens forskjellige begreper «opprinnelige folk», «kultur», «religion» tas opp til overveielse. Hva er begrepenes religionsteologiske relevans og sammenheng? Vi skal snakke om disse begrepenes historiske og systematiske begrensninger og om deres mulige betydning. Vi skal spesielt overveie begrebet «renhet» og hente religionsteologiske indsikter fra befrielsesteologiske verk. Hva sier nyere verk om forholdet mellom «religioner», om den kristne tro og mangfoldighet, om erfaring og prinsipper? Om frihet og dialog?
