ÅRSRAPPORT KIRKELIG DIALOGSENTER 2020
Innledning
Når 2020 skal oppsummeres er det vanskelig å komme utenom viruset som forandret livet og hverdagen for alle og gjorde senterets første hele driftsår til et annerledes år enn vi hadde tenkt. Hjørnesteinen i grasrotdialog og nettverksbygging slik vi driver det er møtene ansikt til ansikt. Besøk og gjenvisitter. Aktivitet og samhandling. Mye begynner ganske enkelt med en samtale over en kopp te eller kaffe.
Nedstengning og avstandsregler brakte med seg en uro som spredte seg til alle miljøene vi har kontakt med. Rutiner måtte endres. Arrangementer utsettes. Avtaler kanselleres. Savnet av nærhet og vanlig hverdag ble mer og mer merkbart. Det ble fulgt av en trøtthet som tæret på tålmodigheten. Når kirker, templer og moskéer stenges, er det alvor. Disse stedene er mer enn stasjoner for kulturopplevelser og åndelig påfyll. De er et hjem for mange. Møteplasser der unge og gamle kjenner seg sett og verdsatt. De er treffsteder for voksne, arenaer for barnegrupper, trygge rom for læring og leksehjelp. De gir næring til relasjoner, høytid til merkedager og trøst når sorgen rammer. Det merkes når alt dette tas fra oss.
For Kirkelig Dialogsenter ble oppgaven å finne gode arbeidsmåter tilpasset en ny tid. Det har utfordret kreativiteten for oss som har det fysiske møtet som grunnmodell i arbeidet. For målet vårt er ikke endret. Vi skal være et verksted for refleksjon og handling skjæringspunktet mellom tro og samfunn. Jeg håper denne årsrapporten vil vise at vi har klart å være nettopp detog livssyn. Vi går inn i religionsmøter med en forpliktelse på likeverd og med basis i en diakonal og solidarisk praksis. Vår senter er i Trondheim, men vi ønsker på sikt å utvide nedslagsfeltet til Trøndelag.
Ansettelser og kontorlokaler
Fra opprettelsen fram til mars 2019 hadde styret, ved styreleder Eivind Rindal, sammen med Kirkelig fellesråd ansvar for den daglige driften. Hovedoppgaven var å tilsette daglig leder. Aktivitet utover dette bestod i kontakt med de andre dialogsentrene i landet og med dialogmiljøer i Trondheim.
Dag Aakre ble tilsatt som daglig leder fra mars 2019 og har i dag 60% stilling. Dag er teolog og ordinert prest og kom fra stillingen som leder for Kirkens Bymisjon i Trondheim. Han var med å grunnlegge organisasjonen En Verden i Dialog og har erfaring fra dialog nasjonalt og internasjonalt siden 2003.
En milepæl ble nådd i februar da Kerim Kara ble ansatt som dialogmedarbeider i full stilling. Kerim er fra Tyrkia og har forankring i muslimsk tro og tradisjon. Han er utdannet lærer og har studert og undervist i Vietnam. Med to ansatte i til sammen 1,6 stilling har vi fått større slagkraft og økt våre muligheter til å gjøre en forskjell på dialogfeltet.
Når det gjelder kontoradresse, har tilværelsen vært omflakkende. Året begynte med kontorplass i lokalene til Lade, Lademoen og Bakke menigheter i Frostaveien. I februar flyttet vi til Olav Tryggvasons gate. I desember måtte vi ut derfra, og vi har nå midlertidig tilhold i et åpent kontorlandskap hos Kirkens Bymisjon i Munkegata 4. Kirkelig fellesråd bidrar med støtte til merkantile funksjoner som regnskap, IT og telefoni.
Aktiviteter og fokusområder i 2020
Vi har fokus på fire områder: Bygge nettverk. Bistå menigheter. Utvikle vennskapsmodeller. Inkludere ungdom. Årsrapporten vil løfte fram noen hovedpunkter fra hvert av områdene.
Bygge nettverk
Studier viser at personlige relasjoner er et av de sterkeste og mest effektive virkemidlene vi har mot konflikter. Det samsvarer med egne erfaringer og gir arbeidet med å fremme dialog og samhandling en dyp mening. I tråd med denne forståelsen prioriterer vi arbeidet med å bygge tillit, danne nettverk og utvikle forpliktende samarbeid med offentlige og private aktører på tros- og livssynsfeltet i. Vi vil nevne de mest sentrale.
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Trondheim (STL). Vi har styrket kontakten og samarbeidet. Formelt ved at daglig leder i dialogsenteret er Den norske kirkes representant i rådet og nestleder i styret. Praktisk ved regelmessige oppdateringer, felles markeringer og et samarbeidsprosjekt rettet mot ungdom. En planlagt workshop med unge fra ulik kulturell og trosmessig bakgrunn måtte utsettes to ganger på grunn av smittesituasjonen. I dette prosjektet er Trondheim kommune med som en tredje partner.
Trondheim kommune ved SLT-koordinator, kommunens radikaliseringsmedarbeider og Flerkulturelt informasjons- og dialogsenter. Det er et uttalt ønske om samarbeid for å motvirke fordommer og fremmedfrykt, hindre polarisering og forebygge radikalisering i religiøse miljøer. Samarbeidet ble høsten 2020 utvidet til å omfatte undervisning og dialog med nyankomne flyktninger knyttet til temaer som religion, kvinners stilling og menneskerettigheter.
Moskeene i Trondheim. Byens moskeer har liten kontakt med hverandre på ledernivå. Dette hindrer god informasjonsflyt og er iblant en kilde til misforståelser. Mange har også etterlyst større åpenhet og mer aktiv deltakelse i samfunnsdebatten. Kirkelig Dialogsenter er den eneste instansen som har kontakt med alle moskeene i byen. Vi er i dialog med Det muslimske samfunnet i Trondheim, Det Afghanske Forente Samfunnet på Heimdal, Mevlana Kultur Senter, Ahlebait-senter Trondheim samt imamene for den bosniske menigheten, Ahmadiyya-menigheten og Dar El Eman Islamic Center.
Andre trossamfunn. Vi har knyttet kontakt gjennom besøk og samtaler med Thai Buddhistforeningen Trondheim Tempel, Don Hau Pagoden på Tiller og ledere fra den Eritreiske Ortodokse Saint Michael Kirke. Vi har gjennomført flere felles prosjekter med Det jødiske samfunnet.
Politiet ved deres radikaliseringskontakt og trusselplanlegger. Vi har drøftet utfordringer knyttet til lukkede miljøer, tiltak for å fremme åpenhet og inkludering som en motvekt til negativ sosial kontroll og hvordan vi sammen kan mobilisere religiøse miljøer til å ta et klart og tydelig samfunnsansvar.
Blant andre samarbeidspartnere vil vi nevne: Mangfoldhuset, En Verden i Dialog, Kristent interkulturelt arbeid (KIA), Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Trondheim, Internasjonal Velferdsforening Trøndelag og Forum for muslimsk-kristen dialog.
To lørdager i august arrangerte vi dialogvandringer i Trondheim med god oppslutning. Begge vandringene startet på vestfrontplassen. På den første vandringen besøkte vi Nidarosdomen og moskeen i Kjøpmannsgata med pilegrimsprest Einar Vegge som kyndig guide og medvandrer. På den andre vandringen ble vi tatt imot som gjester i St. Olav domkirke og i synagogen. Begge vandringene hadde deltakere fra ulike miljøer og trossamfunn. Det var et stort spenn i alder. De minste ble trillet i barnevogn eller båret på armen. Vi delte mat og musikk, hilsener og adresser før vi gikk fra hverandre. Slike vandringer vil vi gjerne arrangere igjen.
Forestillingen Håpets kappe med nyskrevet musikk av Solfrid Molland var planlagt framført i Vår Frue kirke i april. Nedstengning og begrensning i antall besøkende gjorde at vi utsatte arrangementet til oktober. Håpets kappe er mer enn en konsert. Det er musikalsk fortelling om tre hellige rom og jorda vår. Musikken er inspirert av opplevelser i kirken, moskéen og synagogen. Tekstene henter ord fra de tre religionenes hellige bøker. Før konserten stod biskop Herborg side ved side med en muslim og en representant fra det jødiske samfunnet. De delte et budskap om håp og felles ansvar for skaperverket. Bildet av de tre side om side var i seg selv en fortelling om håp.
Bistå menigheter
En av senterets oppgaver er å styrke menighetenes kompetanse. Kirken har et særlig ansvar for å oppdatere sin kunnskap, utfordre fordommer og fremmedfrykt i egne rekker og å bidra til god praksis på menighetsnivå. Interessen for religionsmøtet og engasjementet for å skape gode oppvekstmiljøer er stort, men dette er i liten grad nedfelt som håndfaste strategier for menighetenes arbeid. Mange trenger veiledning og hjelp til å komme i gang.
Diakonene står sentralt i arbeidet med å fremme dialog på menighetsnivå. Dialogsenteret har samarbeidet med byens diakoner gjennom Forum for diakoni.
Dialogsenteret deltar i utviklingen av U-kirke i Trondheim. Prosjektet skal legge til rette for en kirke der unge menneskers interesser og perspektiver får prege utforming og praksis. Til dette hører mangfold og religionsdialog. Tempe kirke som ligger nær NTNU vil bli et sentralt sted for arbeidet.
Vi har hatt dialogkvelder for menigheter, foreninger og organisasjoner og opplever generelt stor anerkjennelse for viktigheten av dialog innenfor kirken. Vi sier alltid ja til slike invitasjoner.
Utvikle vennskapsmodeller - Prosjekt Familietreff
En fersk studie fra Woolf Institute framholder vennskap som en undervurdert kilde til økt forståelse og fredelig sameksistens. Det er verd å merke seg dette. Den omfattende rapporten er tydelig på at utviklingen av vennskap bør få større plass når konkret politikk skal utformes.
Kirkelig Dialogsenter har utviklet en modell for inkludering og vennskapsutvikling med fokus på samtale og aktivitet. Vi har kalt den Prosjekt Familietreff. Prosjekt Familietreff er et tiltak på grasrotnivå som legger til rette for møter mellom nyinnflyttede familier med muslimsk tilknytning og norske familier som er åpne for dialog. Det bærende prinsippet er å møtes som venner og likeverdige parter på tvers av forskjeller i tro og kultur. Familiene rekrutteres gjennom våre nettverk og kobles sammen to og to. De møtes en gang i måneden i en avtalt periode. I tillegg har vi invitert til felles samlinger for alle involverte. Tilbakemeldingene fra deltakerne bekrefter verdien av den kunnskap og forståelse som tilegnes gjennom å dele erfaringer og gjøre ting sammen. Noen av familiene har utviklet varige vennskap og fortsetter å møtes uten vår tilrettelegging. De besøker hverandre, går turer, feirer jul og andre høytider, lærer nye ord og nytt språk. Barna blir kjent med andre barn og berikes av fremmede tradisjoner.
Ved utgangen av 2020 har vi 12 familier med i prosjektet. Flere familier står på venteliste, men vi har vurdert det som risikabelt å utvide tiltaket med den usikre smittesituasjonen vi befinner oss i.
Inkludere ungdom - Dialogdag i skolen
«Håpet ligger hos ungdommen», sa statsminister Erna Solberg da regjeringen i september presenterte nasjonal handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer. Arbeidet ble satt i gang kort tid etter terrorangrepet mot A-Noor-moskeen i Bærum høsten 2019. Kirkelig Dialogsenter har fulgt arbeidet på nært hold. I februar deltok vi på en regional konferanse for å gi innspill til planen. Før konferansen ble vi utfordret av departementet til å organisere et møte med sentrale aktører i Trondheim. Møtet ble avholdt hos oss og bidragene ble tydelig verdsatt av prosjektledelsen.
Holdningsendring er et langsomt arbeid, men håpet er at handlingsplanen skal starte en bevegelse. Det var i den forbindelsen statsministeren framhevet ungdommen.
Mange unge har en mer åpen og naturlig holdning til mangfold og forskjellighet enn den voksne generasjonen. Det gir et godt grunnlag for det videre arbeidet. I Trondheim har bystyret vedtatt å utarbeide en lokal handlingsplan mot hat og diskriminering. Vi er invitert inn i planarbeid og stiller oss gjerne til disposisjon for dette.
Kirkelig Dialogsenters viktigste bidrag til å inkludere ungdom er utviklingen av konseptet Dialogdag i skolen. I samarbeid med Rosenborg skole gjennomførte vi i oktober en dialogdag for alle de 180 elevene på 8. trinnet. Dagen var planlagt med rektor, avdelingsleder og lærerne på trinnet. Dagen før prosjektet ble gjennomført var vi innom alle klassene for å forberede elevene på det som skulle skje. Elevene ble inndelt i grupper. Sammen med to lærere besøkte hver gruppe fire hellige steder i nærområdet: Nidarosdomen, Vår Frue kirke, synagogen og moskeen i Kjøpmannsgata. På hvert sted ble de ønsket velkommen og vist rundt av representanter for menigheten. De fikk informasjon om stedets historie, om religionens hellige bøker, om symbolikken i inventar og utsmykning og om aktivitetene som tilbys dem som søker dit i dag. Elevene fikk anledning til å stille spørsmål om alt de hadde på hjertet, og mange fikk svar på noe av det de lurte på.
Det var spennende å jobbe sammen med Rosenborg skole. Skolen er åpen for samarbeid, den har egne inntaksklasser og den representerer et stort mangfold i språk og etnisitet. Vi vil også rose ansatte og frivillige i kirken, synagogen og moskeen for engasjement og innsats.
Dialogdag i skolen gir elevene en verdifull felles opplevelse. Den kan bygge ned fordommer, gi stolthet over egen kultur og skape større forståelse for andres. Vi vil derfor tilby lignende opplegg til flere skoler i Trondheim.
Økonomi
Inntektene til senteret består av tilskudd fra Trondheim kommune, prosjektmidler fra Barne- og familiedepartementet og bevilgninger fra Kirkerådet, Nidaros bispedømmeråd, Kirkelig fellesråd i Trondheim og Stiftelsen Areopagos. Regnskapet for 2020 viser et underskudd på kr 113 000 som dekkes oppspart kapital
Styret og referansegruppe
Styret hadde ved årets utgang følgende medlemmer: Eivind Rindal (styreleder), Herborg Finnset, Hanna Barth Hake, Vidar Halsteinli, Kjell Inge Nordgård.
Varamedlemmer var: Ragnhild Jepsen, Sissel Håve Smørvik, Olav Dahle Svanholm, Einar Vegge.
Senteret har en referansegruppe som bistår med idéer, refleksjoner og faglige innspill. Gruppa består av Solveig Oftedal, Tor Singsaas, Azra Halilovic, og Tove Buchmann. Referansegruppen har hatt tre møter og deltatt på en strategidag sammen med styret og ansatte.
Vår hjemmeside www.kirkeligdialogsenter.no/trondheim.
Følg oss på facebook www.facebook.com/kirkeligdialogsentertrondheim.
Organisasjon Kirkelig Dialogsenter Trondheim (KDT)
Organisasjonsnummer 921071086
Besøksadresse Munkegata 4, 7013 Trondheim
Ansatte Dag Aakre (daglig leder), Kerim Kara (dialogmedarbeider)
Kontaktadresse kdt@kirkeligdialogsenter.no
