Innledning
Vi trenger mer åpenhet rundt tro. Slik lød overskriften på en lederartikkel i Adresseavisen. Den pekte på det faktum at mange med et religiøst livssyn synes det er vanskelig å snakke om troen sin med andre. Spesielt med ikke-troende. Det er høyst forståelig når man hører historiene om hvordan de risikerer å bli møtt, med alt fra nedlatende kommentarer til regelrett hat.
Fra Sverige har det kommet rapporter som peker i samme retning. Varannan kristen ungdom upplever sig kränkt för sin tro var tittelen på en undersøkelse om barn og religion. Den sekulære normen i vårt naboland er så sterk at ikke-tro tolkes som det normale og tro som et avvik. Følgen er at mange unge skjuler sin tro, ikke minst på skolen. Det er alvorlig når dette skjer i et miljø med obligatorisk nærvær.
Vi har ingen tilsvarende undersøkelser i Norge, men vi har erfaringer og materiale som gir god grunn til å følge utviklingen med et våkent blikk.
Kirkelig Dialogsenter jobber i skjæringspunktet mellom tro og samfunn. En av oppgavene våre er å anerkjenne troens plass og betydning. Det betyr ikke at vi vil innskrenke rommet for kritikk. Både religiøse tekster og religiøs praksis må tåle kritiske blikk. Men i et samfunn som løfter idealet om åpenhet og mangfold høyt, skal det ikke være tabubelagt å snakke om tro. Særlig ikke når vi vet hvilken rolle troen kan spille som en formende faktor i mennesker liv. Tro påvirker livsførsel og tankegang. Den har betydning for synet på helse og kropp, kjønnsroller og familieliv, etiske valg og pengebruk. Den er en kilde til trygghet, livsglede og fellesskap Og den har sine skyggesider som vi gjenkjenner i miljøer der religion blir et redskap til undertrykkelse og negativ sosial kontroll. Alt dette må vi våge å nærme oss. Prøve å forstå. Fortsette å snakke om. Katie Harrison, som forsker på religion og tro, hevder at å overse troens formende kraft, er å gå glipp av betydningsfulle drivkrefter i samtidens adferd og kultur.Jeg er overbevist om at hun har rett.
Kirkelig Dialogsenter ser tilbake på et år med mye kreativitet og høy aktivitet innenfor de begrensningene pandemien satte. Vi har inkludert flere unge, styrket samarbeidet med skolene og tatt initiativ for å nå lengre ut. Vi er stadig på leting arbeidsformer som svarer på utfordringene vi møter. Denne rapporten utdyper dette.
Opprettelsen av Kirkelig Dialogsenter Trondheim
Kirkelig Dialogsenter Trondheim er en ideell forening etter modell fra sentrene i Oslo, Bergen, Stavanger og Drammen. Bak initiativet står Nidaros bispedømmeråd, Kirkelig fellesråd i Trondheim og Stiftelsen Areopagos. Senteret er et uttrykk for at kirken, både lokalt og nasjonalt, er bevisst sitt ansvar som majoritetssamfunn på tros- og livssynsområdet. Etableringen skjedde i tett dialog med Trondheim kommune. Kommunen er i dag vår viktigste samarbeidspartner og støtter driften med årlige tilskudd.
Formål og verdier
Kirkelig Dialogsenter Trondheim er et verksted for refleksjon og handling i skjæringspunktet mellom tro og samfunn, forankret i Den norske kirke. Vi skal fremme dialog og samhandling, styrke menighetenes kompetanse og anerkjenne troens plass og betydning i vårt flerreligiøse samfunn.
Senteret legger til grunn verdiene respekt, åpenhet og fellesskap på tvers av religion og livssyn. Vi går inn i religionsmøter med en forpliktelse på likeverd og med basis i en diakonal og solidarisk praksis. Vår senter er i Trondheim, men vi er i ferd med å utvide nedslagsfeltet til Trøndelag.
Personalressurser og kontorlokaler
Dag Aakre startet som senterets første leder i mars 2019 og hadde 60% stilling i 2021. Dag er teolog og ordinert prest og kom fra stillingen som leder for Kirkens Bymisjon i Trondheim. Han har erfaring fra religionsdialog nasjonalt og internasjonalt.
Kerim Kara ble ansatt som dialogmedarbeider i full stilling i februar 2020. Kerim er fra Tyrkia og har forankring i muslimsk tro og tradisjon. Han er utdannet lærer og har studert og undervist i Vietnam.
Når det gjelder kontorplass, har tilværelsen vært omflakkende i hele vår treårige historie. I desember 2020 flyttet fra Olav Tryggvasons gate 1 til midlertidige lokaler i Munkegata 4. Høsten 2021 kunne vi omsider slå oss til i det verneverdige trehuset i Bispegata 1, der vi nå leier kontor og møterom sammen med Kirkens SOS. Huset stod ferdig i år 1800 og trenger jevnlig omsorg. Vi er i dialog med huseier om de store utbedringene. Selv har vi luket i bedene, malt kontoret og tettet rundt vinduene med nye lister.
Kirkelig fellesråd bidrar med støtte til merkantile funksjoner som regnskap, revisjon, IT og telefoni.
Fokusområder og aktiviteter i 2021
Dialogsenterets jobber på fire områder: Bygge nettverk. Bistå menigheter. Utvikle vennskaps-modeller. Inkludere ungdom. Her er noen hovedpunkter fra hvert av disse:
Bygge nettverk – skape møteplasser
Vi startet året med et omsorgsprosjekt. Vi kontaktet trossamfunn, samarbeidspartnere og dialogvenner for å høre hvordan de hadde det. Vi visste at avstandsregler og langvarig nedstengning gjorde hverdagen vanskelig. Mye står på spill når kirker, templer og moskéer må stenge dørene. Hva gjør det med folk når vi ikke kan møtes? Hva skjer med prosjekter, planer og drømmer? Vår ringerunde ble tatt vel imot. Vi fikk høre om smittefrykt, sykdom og bekymring. Vi fikk historier om trøtthet og isolasjon. Vi merket hvor viktig det er å bli sett og hvor godt det gjør å få den lille oppmerksomheten som ligger i en oppringning og et velment spørsmål om hvordan det går.
Å bygge nettverk, dreier seg om relasjoner og tillit. Dette arbeidet prioriterer vi høyt. Vi jobber oppsøkende, ivaretar vennskap og utvider stadig vårt kontaktfelt. Vi ønsker forpliktende samarbeid med alle aktørene på tros- og livssynsfeltet:
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Trondheim (STL). Vi har tett kontakt. Formelt ved at vår daglige leder er Den norske kirkes representant i rådet og nestleder i styret. Praktisk ved å utveksle informasjon og gjennom konkrete samarbeidsprosjekter. Under Olavsfest samarbeidet vi om dialog-kaféer i etterkant av Vestfrontmøtet. Dag ledet samtaler i regi av STL.
Trondheim kommune ved SLT-koordinator, kommunens radikaliseringsmedarbeider og Flerkulturelt informasjons- og dialogsenter. Vi samarbeider for å motvirke fordommer og fremmedfrykt, hindre polarisering og forebygge radikalisering i religiøse miljøer. Vi har hatt samtaler om lokal handlingsplan mot religiøs diskriminering og deltatt på innspillmøte om antisemittisme og muslimhat.
Moskéene i Trondheim. Byens moskéer har lite kontakt med hverandre på ledernivå. Dette hindrer god informasjonsflyt og kan være en kilde til misforståelser. Vi er i dialog med Det muslimske samfunnet i Trondheim, Det Afghanske Forente Samfunnet, Mevlana Kultur Senter, Ahlebait-senter Trondheim samt imamene for den bosniske menigheten, Ahmadiyya-menigheten og Dar El Eman Islamic Center.
Andre trossamfunn. Vi har kontakt gjennom besøk og samtaler med Thai Buddhistforeningen Trondheim Tempel, Don Hau Pagoden på Tiller og ledere fra den Eritreiske Ortodokse Saint Michael Kirke. Vi har gjennomført felles prosjekter med Det jødiske samfunnet.
Politiet ved radikaliseringskontakt og trussel-planlegger. Vi har drøftet utfordringer knyttet til lukkede miljøer og tiltak mot negativ sosial kontroll. Vi har snakket om tiltak i forbindelse med arrangementer i byen om hvordan vi kan mobilisere religiøse miljøer til å ta tydelig samfunnsansvar.
Andre samarbeidspartnere er: Mangfoldhuset, En Verden i Dialog, Kristent interkulturelt arbeid (KIA), Kirkens Bymisjon i Trøndelag, Olavsfest 2021, Internasjonal Velferdsforening Trøndelag og Forum for muslimsk-kristen dialog.
I august arrangerte vi en dialogvandring fra Ringve museum til Nidarosdomen med Stein Thue som dyktig guide og medvandrer. Første stopp var middelalderkirken på Lade. Derfra gikk vandringen over Møllenberg og Bakklandet. Vi avsluttet på Nidaros Pilegrimsgård med informasjon om pilegrims-tradisjonene og samtale over kaffe og de berømte kanelsnurrene som serveres der.
Dialogkvelder er åpne møteplasser som gir ny kunnskap og gode opplevelser gjennom foredrag, samtaler, mat og musikk. Vi har hatt møter med temaer som Kunst og tro, Faste og tro, Prinsipper for dialog hos Fethullah Gulen, Ebru-kunst, kalligrafi og dialog og Alt du må vite om advent og jul. Vi har arrangert besøk til Don Hau Tempelet på Tiller og vært på konsert og omvisning i Nidarosdomen. Vi la til rette for Iftar i Vår Frue kirke under Ramadan og har bidratt med innlegg på digitale arrangementer.
Vi startet vår egen podkast i februar for å inspirere og øke engasjementet. I Dialogsamtaler intervjuer Kerim en gjest om dialog og aktuelle temaer vi er opptatt av. Først ut var Dag Aakre. Andre gjester har vært Azra Halilovic, Tor Singsaas, Umar Farooq, Berit Johanne Eidsmo og Rune Bratseth.
Samarbeidet med de andre sentrene i landet er verdifullt og nødvendig. Vi har månedlige utvekslinger på ledernivå og en felles samling for ansatte en gang i året.
Dag deltok på Nordisk dialogkonferanse i Helsinki i oktober som en av to fra Norge. Temaet var Nordic Folk Churches in a Multireligious Society.
Vårt senter var med i en arbeidsgruppe som planla og gjennomførte et nasjonalt seminar på Hundorp i november. Seminaret var en del av satsingen fram mot jubileet i 2030. Temaet på Hundorp var Folk og tro i 1000 år.
Bistå menigheter
Kirken har et ansvar for å oppdatere sin kunnskap, utfordre fordommer og fremmedfrykt i egne rekker og sikre en god praksis på menighetsnivå. Vårt bidrag er å styrke menighetenes kompetanse. Interessen for religionsmøtet er stor, og engasjementet for gode oppvekstmiljøer er betydelig, men dette er i liten grad nedfelt i konkrete strategier for menighetenes arbeid. Her opplever vi at Kirkelig fellesråd i Trondheim går foran. Dialogsenteret har gitt innspill til tenkningen rundt kirken som samfunnsaktør i arbeidet med ny strategiplan for fellesrådet.
Den rørende markeringen som fant sted utenfor Nidarosdomen allehelgensdag 2020 da femti muslimer stod foran katedralen med roser i hendene for å uttrykke sorg og solidaritet etter terroren i Frankrike, har blitt fulgt opp med nye initiativ. På en høymesse i oktober deltok muslimske venner med en appell om fred og fellesskap. I november inviterte kirken representanter for byens muslimer for å dele erfaringer og utdype vennskapet. Dialogsenteret legger til rette for at dette skjer. Slik knyttes bånd og bygges tillit.
Sammen med Barnas katedral i Bakklandet og Lademoen menighet er vi med på å utvikle en forestilling om flukt, tro og vennskap som skal tilbys skoler i Trondheim. Forestillingen skal ha høy kvalitet både kunstnerisk og innholdsmessig. Dette svarer godt til vår ambisjon om å inkludere barn og ungdom i dialogarbeidet.
Vi gleder oss over et nytt og spennende initiativ lenger nord i fylket. Prester i Stiklestad prosti ønsker å samle ledere fra ulike livssyn og religioner til dialog på Stiklestad. Planene om et arrangement i august måtte av ulike grunner utsettes, men initiativet er fulgt opp med religionsmøter og samtaler i 2022.
Kirkelig Dialogsenter har deltatt på samlinger for menigheter, foreninger og organisasjoner. Vi opplever stor anerkjennelse for viktigheten av dialog innenfor kirken og sier alltid ja til slike invitasjoner.
Utvikle vennskapsmodeller - Prosjekt Familietreff
Vi har utviklet en modell for inkludering og vennskapsutvikling med fokus på samtale og aktivitet. Prosjekt Familietreff er et tiltak på grasrotnivå som legger til rette for møter mellom nyinnflyttede familier med muslimsk tilknytning og norske familier som er åpne for dialog. Det bærende prinsippet er å møtes som venner og likeverdige parter på tvers av forskjeller i tro og kultur. Familiene rekrutteres gjennom våre nettverk og kobles sammen to og to. De møtes en gang i måneden i en avtalt periode og får i tillegg invitasjoner til felles samlinger. Tilbakemeldingene fra deltakerne har bekreftet verdien av den kunnskap og forståelse som tilegnes gjennom å dele erfaringer og gjøre ting sammen.
Vi har vi ikke klart å utvide og forsterke Prosjekt Familietreff slik vi ønsket. Nye bølger med smitte og medfølgende restriksjoner har gjort det både krevende og uforsvarlig å mobilisere familier til gjensidige hjemmebesøk. Totalt har 14 familier vært med i prosjektet. Noen har utviklet varige vennskap og fortsetter å møtes uten vår tilrettelegging.
Inkludere ungdom - Dialogdag i skolen
I august vedtok Formannskapet i Trondheim enstemmig å videreføre støtten til dialogsenteret med et årlig tilskudd. I vedtaket ble det føyet til en merknad vi setter pris på: Vi ble oppfordret til å inkludere barn og ungdom i arbeidet4. Oppfordringen viser at våre valgte politikere ser og anerkjenner behovet for å starte dialogen tidlig. Barn og unge har ofte en mer åpen og naturlig holdning til mangfold og forskjellighet enn den voksne generasjonen. Det gir et godt grunnlag for å jobbe for økt kunnskap og dypere forståelse i et forebyggende perspektiv.
Kirkelig Dialogsenters viktigste bidrag til å inkludere ungdom er utviklingen av konseptet Dialogdag i skolen. I samarbeid med Rosenborg skole har vi to år på rad gjennomført dialogdager for de 180 elevene på 8. trinnet. Dagene planlegges med rektor, avdelingsledere og lærere. Dagen før prosjektet starter er vi innom alle klassene for å forberede elevene på det som skal skje. Elevene blir inndelt i grupper som sammen med sine lærere besøker hellige steder i nærområdet. For Rosenborg skole har disse vært Nidarosdomen, Vår Frue kirke, synagogen og moskeen i Kjøpmannsgata. På hvert sted blir de ønsket velkommen og vist rundt av representanter for menigheten. De får informasjon om stedets historie, utsmykningens betydning, inventarets symbolikk, religionens hellige bøker og om aktivitetene som tilbys gjester og besøkende i dag. Elevene får anledning til å stille spørsmål om alt de har på hjertet.
Vi tok med oss erfaringene fra Rosenborg og utvidet prosjektet til en ny skole i 2021. Åsheim skole har 160 elever på trinnet og har som Rosenborg et stort mangfold i språk og etnisitet. Vi valgte å inkludere miljøer i skolens nærområde og gjennomførte to dialogdager med besøk til Heimdal kirke, den Afghanske moskéen og det Buddhistiske tempelet på Tiller.
Dialogdag i skolen gir elevene en felles opplevelse som kan bygge ned fordommer, gi stolthet over egen kultur og skape større forståelse for andres. Prosjektene er evaluert med god attest fra alle involverte, og vi har konkrete planer om å utvide tilbudet i 2022. Vi vil takke skolene for åpenhet og samarbeid og rose ansatte og frivillige i kirkene, synagogen, moskéene og tempelet for engasjement og innsats.
Økonomi
Inntektene til senteret består av tilskudd fra Trondheim kommune og bevilgninger fra Kirkerådet, Nidaros bispedømmeråd, Kirkelig fellesråd i Trondheim og Stiftelsen Areopagos. Vi har mottatt prosjektmidler fra Barne- og familiedepartementet etter søknad og fått noen gaver.
Regnskapet for 2021 viser et overskudd på kr 136 000. Overskuddet skyldes økte refusjoner fra NAV og et ekstra tilskudd fra bispedømmet mot slutten av året. Overskuddet tilføres disposisjonsfondet.
Styret og referansegruppe
Styret hadde ved årets utgang følgende medlemmer: Eivind Rindal (styreleder), Herborg Finnset, Hanna Barth Hake, Vidar Halsteinli, Kjell Inge Nordgård.
Varamedlemmer var: Ragnhild Jepsen, Sissel Håve Smørvik, Olav Dahle Svanholm, Einar Vegge.
Senteret har en referansegruppe som bistår med idéer, refleksjoner og faglige innspill. Gruppa består av Solveig Oftedal, Tor Singsaas, Azra Halilovic, og Tove Buchmann. Referansegruppen har hatt tre møter og deltatt på et arbeidsseminar med styret og ansatte.
Vår hjemmeside www.kirkeligdialogsenter.no/trondheim.
Følg oss på facebook www.facebook.com/kirkeligdialogsentertrondheim.
Organisasjon Kirkelig Dialogsenter Trondheim (KDT)
Organisasjonsnummer 921071086
Besøksadresse Bispegata 1, 7013 Trondheim
Ansatte Dag Aakre (daglig leder), Kerim Kara (dialogmedarbeider)
Kontaktadresse kdt@kirkeligdialogsenter.no
