2022 var året som skulle starte med optimisme. To år med pandemi, to år med avstand og kohorter, nå skulle vi endelig leve. Vi hadde så vidt kommet oss ut av det som viste seg å være de siste koronarestriksjonene og siste nedstenging. Så kom krigen til Europa, så kom høyere priser og renter, så kom lange matkøer og mer usikre tider og i sommer rammet terroren oss nok en gang, denne gangen rettet mot LHBTQ+.
Etter å ha levd livet bak en skjerm i flere år har ikke minst unge mennesker mistet dyrbar tid med sosialisering. Hva gjør dette med oss? I de områdene som var preget mest av nedstengingen finnes det ungdommer som kun har hatt seks måneders fysisk skoleundervisning de siste årene. De sosiale forskjellene har blitt mer synlige. Ikke alle familier har like stor plass hjemme, flere datamaskiner eller nettbrett eller tilstrekkelig internett til at en hel familie kan være pålogget samtidig. Disse forskjellene blir enda større med økte renter og priser.
Vil du leser mer finner du årsmeldingen her
