NOU-rapporten finner du her
En kort oppsummering av noen utdrag fra rapporten gjenngitt mer eller midre ordrett:
Rapporten omfatter ikke bare radikalisering, voldelig ekstremisme og terror, men også holdninger og handlinger som kan undergrave demokratiet og menneskerettighetene.
Kommisjonen ble oppnevnt av regjeringen 10. juni 2022 og leverte sin rapport mars 2024.
Kommisjonen har fått sitt oppdrag etter de brutale angrepene på regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011, der 77 mennesker ble drept og mange hardt skadet. Men også flere terroraksjoner i Norge utført av personer med ekstremistiskeideologier. Dette er et stor samfunnsproblem da det rammer de pårørende brutalt hardt og et påfølgende stort samfunnsproblem som for eksempel frykt for egen og andres sikkerhet.
Kommisjonen har hatt en bred tilnærming til ekstremismefeltet. Der ekstremisme både er aksept av og bruk av vold for å nå politiske, ideologiske eller religiøse mål. Men også ekstremisme holdninger og handlinger som avviser demokrati og menneskerettigheter. Rapporten omfatter derfor ikke bare radikalisering, voldelig ekstremisme og terror, men også holdninger og handlinger som kan undergrave demokratiet og menneskerettighetene.
Kommisjonen har gjennomgått enkeltsaker om ekstremisme, forskning og offentlige dokumenter. Kommisjonen har også innhentet kunnskap gjennom møter med berørte og trusselutsatte grupper, offentlige myndigheter, forskere og aktører i sivilsamfunnet. Det har vært viktig for kommisjonen å innhente ulike perspektiver og erfaringer, ikke minst ved å inkludere unges stemmer i arbeide.
Kommisjonen har også innhentet eksempler på tilfeller der man har lyktes med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme, og sett på hvilke faktorer som har gjort at man har lyktes.
Ett viktig funn i denne rapporten er at ekstremistiske aktører og strømninger som undergraver tillit og fellesskap, er en reelle trusler mot samfunnet og enkeltmennesker. Etter kommisjonens syn må det tas tydelige grep for å styrke oppslutningen om demokratiet og menneskerettighetene fremover. Kommisjonen mener at mennesker som inngår i ekstremistenes fiendebilder, må beskyttes bedre. Den globale utfordringen med ulike online plattformer ses på som både en utfordring fordi det er enklere å spre ekstremistiske holdninger over landegrenser, men også som et verktøy i mottiltak.
Voldelige ekstreme ideologier har lav oppslutning i Norge. Samtidig har flere terrorangrep blitt gjennomført og avverget. Ekstrem islamisme og høyreekstremisme anses å utgjøre de største terrortruslene mot Norge i dag. Andre former for ekstremisme kan imidlertid utgjøre fremtidige trusler. Ekstremisme krever derfor vedvarende oppmerksomhet og forebygging.
Kommisjonen har kommet fram til at det er hensiktsmessig å benytte en utvidet form av «forebyggingstrekanten», som ofte brukes til å fremstille ulike forebyggingsnivåer fra individ- til samfunnsnivå. Kommisjonen presenterer en modell bestående av fem nivåer, fra det byggende nivået, som omfatter det å legge til rette for et godt liv og fellesskap, til reintegrering av allerede radikaliserte individer.
Anbefalinger
Kommisjonens anbefalinger under i kulepunkter, utdypes i rapporten:
- Bedre organisering og mer forpliktende samarbeid, med blandt annet et nasjonalt senter for innsats mot voldelig ekstremisme
- Kunnskaps- og kompetanseløft i det forebyggende arbeidet, blant annet mer forskning og økt kunnskap hos ansatte i skolen.
- Bedre ivaretakelse av og medvirkningsmuligheter for utsatte grupper.
- Styrket oppslutning om demokrati og menneskerettigheter. Blant annet styrke Dembra, kunnskapsbyggende for ansatte i skolen. (her anbefaler vi også ressursmateriale Sier vi!)
