(TFørste gang publisert på www.kirkeakademiene.no)
Jeg takker så mye for en stor og ærefull pris. Rekken av tidligere mottakere er imponerende og det er uvirkelig å stå her som årets mottaker. Også fordi jeg i flere år har vært publikum til utdelingen ved tidligere Olavsfestdager. Stor takk til Norske kirkeakademier for tildelingen!
På Norske kirkeakademiers hjemmeside er det bilde av en vakker bro, et tydelig signal om at broer og brobygging er et viktig anliggende for organisasjonen. Bildet er av Ponte della Maddalena ved Lucca i Toscana fra 1300-tallet. Det er en fantastisk bro, så fantastisk at legenden sier den ble bygget med hjelp fra den onde selv. Derfor også navnet Ponte di Diabolo. Noen hevder også i dag at brobygging på tvers av kultur og religion er av det onde…
Broer skaper grunnlag for handel, reise og kontakt over barrierer. Nysgjerrighet, åpenhet for nye tanker og opplevelser og ønske om utvikling er drivkraften hos brobyggere. Broene skaper historie og bærer med seg stolthet og verdighet.
Da Stare Most, gamlebroen i Mostar ble skutt i filler 9. november 1993 etter å ha stått der i 430 år, var det et angrep på identitet og kultur men også et angrep på tillit og samhandling. Fire år tidligere, samme dato, ble Berlinmuren revet og en ny epoke i Europa ble født.
Broer bygges og brytes ned. Murer bygges – og brytes ned. Historien står ikke stille og vi er alle klar over at de samme kreftene er i spill i dag. Murer bygges for å holde folk ute. Broer av tillit og samhandling demonteres. Men samtidig rives også murer og broer blir bygget og restaurert. Det er godt og det er håpefullt. Broer må vedlikeholdes, slik katedralen bak oss må vedlikeholdes og passes på.
Juristen Enver Djuliman er fra Mostar og måtte flykte i sikkerhet fra krigen med sin familie. Han elsker byen sin og den gamle broen. Den er gjenreist og står som et trassig håp i dag. Nå bor Enver i Drammen og knytter seg til en ny bro, Ypsilon som ble åpnet i 2008. I den siste samtalen før sommeren i podkasten Ypsilonsamtaler, snakket vi om dette. Om sårbarhet, krise og krig, men også om håp, tillit og forsoning.
Ypsilon i Drammen er en bro som har blitt byens signatur og håpstegn. Vi er 100.000 mennesker i Drammen med røtter i 150 nasjoner. Livsskjebner, historier, sanger og levd liv under de forskjelligste forhold skaper den veven som samfunnet i dag utgjør. Broene over Drammenselva var en av premissene for vekst og utvikling. Utsyn, gjestfrihet og åpenhet for mennesker utenfra, er en livsnødvendighet for en by i vekst og utvikling.
Det er en ære å få stå her under selve åpningen av Olavsfest, en festival jeg oppsøker hvert år fordi den har som sin kjerne menneskemøter, dialog og kulturell brobygging. En lillesøster av Olavsfest lever på 11. året i Drammen Sacred Music Festival. Det er en av årets høydepunkter i Drammen der nettopp kulturell brobygging, samtaler på tvers og åpne menneskemøter er målet.
Brobyggerprisen inspirerer til fortsatt nødvendig innsats for å motvirke de mørke tendensene vi ser rundt oss. Grenser lukkes, mennesker skyves fra hverandre av splittende politikk og polariserende ledere. Frykt for de andre øker og redselen for det ukjente vinner styrke.
Vårt lokale kirkeakademi i Drammen er en viktig møteplass for å la meninger brytes og utfordringer til innsats blir gitt. Festival, dialogforum og møter i nærmiljøet gir erfaringer av nærhet, tillit og godt naboskap. I Drammen bygger broer.
Takk for prisen og takk til dere alle som bidrar til at tilliten øker og samholdet mellom oss styrkes.
