Rasisme i skolen – et felles ansvar

Bergen liker å kalle seg inkluderende. Et enstemmig bystyre har erklært byen som en antirasistisk sone, og siden 2018 har Bergen vært en menneskerettighetsby. Det er verdier vi skal være stolte av. Samtidig viser en fersk rapport fra kommune at én av fem elever i Bergensskolen har opplevd rasisme – og at omfanget øker med alder og klassetrinn.

Tallene er alvorlige. Og dette skjer ikke et annet sted, i en annen tid – det skjer nå. I klasserommet, skolegården, på nett og i møte med voksne. Kommentarer om hudfarge, språk og religion. Det skjer i hverdagen.

Skolene står midt i det – men kan ikke ta alt ansvar alene.

Forskning viser at rasisme i skolen er et større problem enn skolene har innsikt i. Mange elever velger å ikke si ifra. De tror ikke det nytter. Skolen står midt i det, men kan ikke ta alt ansvar alene. Lærere opplever undervisning om rasisme som krevende, mens elever ofte oppfatter temaet som noe historisk eller ekstremt – lite relevant for deres egen virkelighet.

Men både lærere og elever ønsker mer. Lærere etterspør kompetanse, og elever vil ha undervisning som speiler deres erfaringer. Kommunen har fått anbefalt tiltak: strategi mot rasisme, ressurspersoner, kompetanseheving, nettverk og mer elevmedvirkning. Det er et godt utgangspunkt. Nå handler det om å følge opp.

Forebygging og håndtering av rasisme er en kontinuerlig prosess, og rapporten understreker at det krever samarbeid. Foreldre, organisasjoner og storsamfunn må bidra. Kirkelig Dialogsenter, i samarbeid med Bergen Domkirke Menighet, Bergen Moské, politiet og ungdomsskoler, utvikler nå et prosjekt for 8. trinn – for å motvirke fordommer og styrke dialog. Slike initiativer er viktige.

Et nasjonalt problem

Bergen er ikke alene. Nasjonale rapporter viser det samme: 45 prosent av ungdom har opplevd rasistiske ytringer det siste året. For unge med afrikansk bakgrunn gjelder det hele 71 prosent. Mange orker ikke å si fra. Resultatet er stillhet. En stillhet som kan koste dyrt – for psykisk helse, selvbilde og fremtidsmuligheter.

Regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering (2024–2027) trekker frem skolen som en nøkkelaktør. Tiltakene handler om kompetanse, elevmedvirkning og trygge miljøer. Planene mot antisemittisme og muslimfiendtlighet bygger på det samme: dialog, kunnskap og trygghet. Samtidig er begrepet «rasisme» utelatt fra kompetansemålene i ungdomsskolens læreplan (LK20). Det haster å få det inn.

Det haster

Rapporten fra Bergen har fått lite oppmerksomhet. Er det lettere å snakke om mobbing enn rasisme? Når vi tier, eller snakker det bort, sier vi at elevenes erfaringer ikke betyr noe. Vi må gjøre det motsatte. Løfte stemmene deres.

Rapporten viser at elever og lærere vil ha mer dialog – ikke bare regler og slagord. Skolene trenger ressurser og verktøy til å forebygge og håndtere fordommer og konflikter. Elevene ønsker en rasismefri skole.

Nok festtaler nå!

Vi kan ikke ha nulltoleranse i festtalene og null handling. Når én av fem elever opplever rasisme, angår det oss alle. Dette er ikke bare skolens problem. Det er et demokratisk problem – og et felles ansvar.

Bergen har vært en foregangskommune før. Rapporten om strukturell rasisme fra 2021 inspirerte Oslo og Kristiansand til å gjøre egne undersøkelser. Nå kan Bergen som skoleeier ta ledelsen igjen. Men da trengs mer enn ord. Det trengs handling.

Minner da om Den Lille Store Samtalen der vi tar opp denne raporten med kommunen, forskere, lærere og tidligere elever. 

Mer om denne TRYKK HER

Kronikken er skrevet av Oda Maraire, Prosjektleder Bergensskolen, og Ida Marie Brandmo, daglig leder.