At meditasjonen hadde gått så totalt i glemmeboken i Vesten at østlige meditasjonsformer virket som noe nytt, fremmed og ikke-kristent, er en tragedie, uttalte Anna Ramskov Laursen i avisen Dagen, kort tid før Kirkelig dialogsenter Bergens seminar om kristen meditasjon.
«I den første latinske Bibelen fra slutten av 300-tallet, brukes ordene meditere eller meditasjon 46 ganger.»
Anna Ramskov Laursen er prest, meditasjonsleder og forfatter. Hennes bok Veier til helhet - lær å meditere i kristen tradisjon (2013) var en viktig del av Areopagos sitt store meditasjonsprosjekt.
Ordene «meditere» og«meditasjon» kommer av det latinske «meditatio». I den første latinske Bibelen fra slutten av 300-tallet, brukes ordene meditere eller meditasjon 46 ganger. I norske bibelutgaver brukes andre ord. For eksempel «grunne på», skriver hun i debattinnlegget «Meditasjon – også for kristne», noen dager før Kirkelig dialogsenters meditasjonsseminar.
Lei av at kristne «tøyer grensene»
Laursens innlegg var et svar på forkynneren Annie Schaugs advarsel til kristne mot meditasjon, yoga og det hun kaller «åndelig forvirring» i samme avis. Schaug «er lei av at kristne skal tøye grensene» i retning buddhistisk og nyåndelig retning, og lurer på om det handler om kjedsomhet.
I så fall trenger de å få et nytt møte med Jesus slik at de blir fornøyde med den eneste sanne Gud, sier hun.
Hvor går grensene?
Mange spør hvor grensene går mellom kristen tro, buddhisme og nyåndelighet, svarer Tore Laugerud i i kronikken «Buddhisme, nyåndelighet og kristen tro – duell eller åpent møte?». Presten og lederen for seksjon Norge i Areopagos mener at spørsmålet er forståelig fordi det speiler et allmennmenneskelig behov for klarhet, forutsigbarhet og kontroll. Dette behovet blir ikke mindre i en postmoderne tid, der mange opplever at mye flyter.
«Som kristne tror vi på en grenseløs Gud»
Men som kristne tror vi på en grenseløs Gud. Hvordan kan vi da spørre om hvor grensene for troen vår går og forvente å finne svar på det? I den grad spørsmålet har noe svar, så må det være at grensen er i sentrum: i Jesus Kristus, han som bryter gjennom alle grenser.
Laugerud mener at meditasjon, yoga og lignende praksiser ikke er farlige i seg selv. De må, på linje med kristen trospraksis, bedømmes ut fra sammenhengen de foregår i og hva de skaper i folks liv – positivt eller negativt.
