Terje Tvedt fornekter seg ikke. Han har igjen skrevet en svært lesverdig bok om et tema som synes uoverstigelig omfattende. Og enda en gang er det vannet som står i sentrum av begivenhetene han skriver om.
Jeg er stolt av å eie et eksemplar av boken Nilen som Terje Tvedt har signert. Det skjedde da han holdt foredrag om vann en dag regnet pøste ned og vi var ved starten av Drammen Sacred Music Festival i september 2013. Vann var tema for festivalen det året og Terje Tvedt var selvskreven gjest. Det ble en uforglemmelig aften.
Nå har jeg lest hans nye bok med like stort utbytte. I noen få, fortettede kapitler beskriver han vannets betydning for sivilisasjoner og imperiers vekst og fall. Sluttkapitlet handler om klimakrisen vi alle er opptatt av. Han presenterer et perspektiv det er verd å ta med seg. Ja, klimatrusselen er reell. Ja, mennesket må ta ansvar for endringene og vi bør bekymre oss for hva som skjer. Men Tvedt peker på mønstre som har gjentatt seg gjennom millenniene og hvordan vannet og naturen alltid har skapt både muligheter og vekst men like ofte naturnødvendig katastrofe og undergang.
I mytene fra Gilgamesh-eposet, fortellingen om Noah og storflommen og fortellinger fra de fleste (les: alle) kulturer, er vannets skaperkraft og knusende brutalitet et sentralt tema. Det har gitt rammene for de store fortellingene om Gud og mennesker og forklarer kanskje også vannets betydning i ritualer og dagligliv. Terje Tvedt rammer hele sin verdenshistorie inn med disse fortellingene som setter perspektivet og grunntema for hans bok.
For oss som leste historie på gymnaset i begynnelsen av 70-årene er det forfriskende og nødvendig opplysning i å lære om Indus-sivilisasjonen, bli minnet om de kinesiske dynastienes storhet og og bli gjort oppmerksom teknologien de utviklet for å kontrollere vannet. Hans forklaring av drivkraften bak en av verdens mest kortvarige imperier, nemlig det britiske, er overraskende og svært interessant. At noen småbekker med jevn vannføring gjennom hele året skulle være grunnen til at en liten, regntung øy kunne underlegge seg store deler av kloden!? Les og bli vis! Det er også fascinerende å lese Tvedts analyse av hvordan USA gjennom Marshallhjelp, massekultur og bistandspolitikk kunne overta hegemoniet etter britene og hvorfor han mener USA også vil stå seg mot både dysfunksjonelle presidenter og et voksende Kina.
Min begeistring handler også om forfatterens påpeking av hvor utrolig nærliggende det er å forstå alle ting ut fra ens eget, begrensede perspektiv. Hvordan kan det ha seg at det er hos oss målestokken for sannhet, kunnskap og sivilisasjon ligger? Så kan vi alltid diskutere hvor langt menneskesyn og de universelle menneskerettighetene forstås å være nettopp universelle. Er misjon, bistand og vestlig kultur alltid til «de andres» beste? Enig eller uenig, Terje Tvedt formidler masse kunnskap og stimulerer virkelig til ettertanke!
