Gjennom det siste året og særlig de siste ukene har vi fått mange påminnelser og mye stoff om det som skjedde 22. juli for ti år siden. Vi trenger å bli holdt fast i erkjennelsen av det forferdelige som skjedde denne julidagen. Vi må forstå hvor dramatisk og brutalt galt det kan gå når ideologisk fanatisme, konspirasjoner og fascisme får plass - også her hos oss. Dessverre verserer tankegods og holdninger av samme type også i stor grad i dag. Ytterliggående holdninger næres av det samme materialet som terroristen ble inspirert av. Ytterliggående grupper vinner fram og preger poltisk debatt over hele verden.
Derfor trenger vi fortsatt å holde den åpne samtalen høyt. Motsetningene kan være store og preferansene til samfunnsmodeller og poltisk retning er svært ulike. Midt i dette mangfoldet må vi
insistere på en samtale preget av gjensidig respekt. Men forutsetningen må være nettopp anerkjennelsen av rettsstaten, demokratiet og en debatt basert på respekt for menneskerettigheter.
Ti år etter angrepet er det gitt ut mye aktuelt stoff som kan hjelpe oss til å se, huske og tenke etter. Jeg har selv lest Hallvard Notakers bok "Arbeiderpartiet og 22. juli" og Jørgen Watne Frydnes sin "Ingen mann er en øy". Det er mange flere å ta av, gåde podkaster, filmer og reportasjer. Jeg anbefaler i alle fall disse to og ser fram til samtalen jeg skal ha med Jørgen på Hundorp 30. juli. (Se mer informasjon om den senere.)
I dag minner jeg også om samtalen jeg hadde med Geir Oustorp som var i den første politigruppen som gikk i land på Utøya den dagen. Den kan du finne her..
